Lørdag 25. august var det en demonstrasjon på Youngstorget mot rasisme og offentlig diskriminering, arrangert av venner av Ali Farah, venner av Eugene Obiora og nettverket Respekt. Der holdt Erling Folkvord denne appellen:
Kjære medmennesker, kjære politifolk og andre offentlig ansatte.
Offentlig ansatte tråkker ofte på mørkhuda, uten hensyn til stilling og status. Og på de som er fattige, uten hensyn til hudfarge.
Hovedproblemet er ikke politimannen som drepte Eugene Obiora 7. september i fjor.
Hovedproblemet er ikke de to ambulansearbeiderne som trakasserte den hardt skadde Ali Farah før de forlot han.
Hovedproblemet er heller ikke politimannen som satte seg ned og pirka borti Ali med ei kulepenn og spurte etter personnummer.
Det er et større problem at mange helse- og sosialarbeidere og mange politifolk, som sjøl ikke trakasserer noen, stilltiende og ofte motvillig godtar slike holdninger og slike handlinger.
For det er vanskelig å si rett ut at en kollega oppfører seg rasistisk eller gir uttrykk for rasistiske eller nedlatende holdninger. Det er enklere å tie. Men dessverre er det slik at den som tier, den samtykker.
Bare de som trakasseres veit hvordan det føles å bli trakassert om igjen og om igjen. Nedlatende holdninger fra en helse- eller sosialarbeider gjør ofte meire vondt enn en av politiets uberettiga id-kontroller eller et uberettiga slag fra ei politikølle.
Ett av problemene her i Oslo er at vel ansette statlige ledere rykker ut og forsvarer rasistiske tjenesteforsømmelser.
Ledelsen ved Prehospital divisjon på Ullevål rykka ut. De forsvarte handlemåten til ambulansearbeiderne som tok fra den skadde Ali Farah både retten til frie luftveier og retten til anna livsviktig akutthjelp før de forlot han. På pressekonferansen hevda både en av direktørene og den fagmedisinsk ansvarlige for ambulansetjenesten at ambulansearbeiderne hadde fulgt gjeldende instruks og prosedyre.
Jeg spør: I hvilken instruks ved Ullevål sykehus står det at mørkhuda med lav status ikke skal hjelpes?
Tove Strand er direktør på Ullevål.
Ullevål-sjefer på ulike nivåer snakka slik til offentligheten at det hørtes ut som om de ville kopiere forbundsleder Arne Johannesens påstand om at politifolka som drepte Eugene Obiora, utførte “godt politiarbeid”.
Jeg spør: Hvorfor beskytter direktør Strand ledere som ljuger offentlig for å dekke over rasistiske tjenesteforsømmelser?
Disse personene i direktørsjiktet på Ullevål viste ved sine første offentlige uttalelser at de leder en virksomhet som ikke er for alle. De løy for å forsvare livsfarlige tjenesteforsømmelser overfor et hardt skadd medmenneske som hadde “feil hudfarge”.
Det er bra at de to ambulansearbeiderne ble tatt ut av pasientretta arbeid. Men hva har skjedd med de overordna, de som sa at de to hadde gjort det de skulle?
Disse lederne har ikke blitt fjerna fra arbeidsoppgaver som berører Oslofolks rett til helsetjenester. Slike ledere er farlige.
Direktør Tove Strand, som har vært både bystyremedlem og statsråd for Arbeiderpartiet, har ansvaret for at sykehuslederne som løy, ikke straks fikk høvelig disipliniærstraff.
Den ene ambulansearbeideren sa til de som var sammen med Ali:”Bare la han ligge der og sprelle. Det er ikke så farlig.” Det var ikke første gang han kom med nedverdigende utsagn.
Sykepleier Karianne Østensen, som har tatt belastninga med å stå oppreist mot rasismen, beskrev i sin appell sjokket og skammen over å ha opplevd et rasistisk helsevesen.
Nå må også vi andre stå opp slik hun har gjort.
Vi må ta opp kampen både mot den daglige rasismen og mot trakasseringa av fattige.
På sosialkontoret, på sjukehuset, når politifolk patruljerer på gata.
Viss vi står opp mot de utslaga vi møter av hverdagsrasisme, blir vi også bedre i stand til å reise en felles kamp mot den stuereine, insititusjonaliserte statlige rasismen. Den som spres gjennom lover og rundskriv fra regjerings- og rådhuskontorene.
Den siste uka har 5 700 6-åringer i Oslo hatt sin første skoledag. Vi som er voksne, hvite og heilnorske husker at vi i det første skoleåret lærte å skrive vårt eget morsmål. Seinere lærte vi mye anna.
Men de fleste 6-åringene i indre by som møtte skolen for første gang denne uka, de kom til en skole der de ikke har noen rett til å lære sitt eget morsmål. Bystyrets brede flertall har – i likhet med Stortinget – vedtatt at bare de helnorske har rett til å lære morsmålet sitt i den offentlige skolen. Denne todelinga av ungene i en A- og B-kategori er første byggesteinen i den statlige rasismen som har så utrolig mange utslag. Utestenginga fra retten til å lære eget morsmål, det er den statlige rasismens mor.
La oss støtte de som slåss for at alle unger skal få rett til å lære sitt eget mormål i den offentlige skolen.
La oss stå oppreist til hverdags og reise kampen mot både den statlige og den hverdagslige rasismen og trakasseringa.
fredag 31. august 2007 kl. 22:26
Kjempebra apell. Det er mange av oss som har våkna opp etter denne episoden og spurt oss selv om hva som er i ferd med å skje og om vi virkelig vil ha det sånn? Jeg tror nok flere har gått litt i seg sjøl etter dette.