Om noen dager får Frp-byråd Sylvi Listhaug pålegg fra bystyret i Oslo om å godta at også husløse har lovbestemte rettigheter.
Nektes husrom. Når bystyret fatter vedtak om dette, skjer det etter at byråden gang på gang har benektet fakta rundt forholdene for noen av hovedstadens fattigste.
I fjor høst rettet Aftenposten igjen skarpt søkelys på Oslos forsømmelser overfor husløse. Byråd Sylvi Listhaug, som muntlig hadde instruert sine underordnede om å nekte husrom til husløse som ikke var folkeregisterført i Oslo, tilbakeviste kritikken.
Retningslinjer
Som reaksjon på dette skrev jeg en artikkel i Aften 21. november (”Husløse nektes husrom”) og fortalte om egne opplevelser i jobben som miljøarbeider i Rusmiddeletaten. Jeg beskrev bl.a. hvordan en forkommen, husløs kvinne 30. september ble nektet midlertidig husvære og måtte gå ute i kaldt høstregn enda en natt. Frustrert personale ved en kommunal institusjon avslo å gi henne husrom. Etter at jeg og en kollega rapporterte dette til overordnet, fikk vi svar tilbake om at avslaget var gitt “i tråd med retningslinjer de har fått av Rusmiddeletatens administrasjon”.
Lojal direktør
Direktør Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten er en av de lojale som følger muntlige ordre fra byråd Listhaug, selv om dette betyr å krenke enkeltmenneskers lovbestemte rettigheter.
Etter at jeg i Aften beskrev lovbruddet jeg var vitne til, rykket både Rusmiddeletatens direktør og byråd Listhaug ut og hevdet at den avvisningspraksisen jeg beskrev med et eksempel fra søndag 30. september, var helt ukjent for dem. Direktøren “beviste” at jeg ga usanne opplysninger fra denne hendelsen ved å legge frem et journalutdrag fra et oppdrag jeg utførte 27. oktober, altså fire uker senere. For å underbygge at det jeg skrev i Aften var usant, skrev byråd Listhaug til bystyret at “Folkvord har på forespørsel bekreftet at kronikken omtaler denne episoden og at beskrivelser av episoden i rapporten/oppdragsskjema er korrekt”.
Usanne påstander
Ifølge byråden hadde jeg altså bekreftet at et oppdragsskjema fra 27. oktober ga den sanne beskrivelsen av det jeg rapporterte til mine overordnede 30. september. Byråden gjenga her en usann påstand som 6. desember ble forfattet på kontoret hos Rusmiddeletatens direktør.
Jeg har opplevd litt av hvert i de drøyt 30 årene jeg har hatt levebrødet mitt på nederste trinn i Oslos rusmiddeletat. Men byråd Sylvi Listhaug er den første som beskylder meg for å bruke usannheter når jeg beskriver egne jobberfaringer offentlig.
Dårlig standard
I fjor høst åpnet Rusmiddeletaten igjen et såkalt “vintertilbud” for husløse. På Ila Hybelhus var standarden dårligere enn tidligere år. Ja, det var til og med verre enn på husvilleherberget Krohg’en som ble stengt for 20 år siden. Husløse ble i 2007 tilbudt plass i doble køyesenger: 20 madrasser i to etasjer i et rom på 40 kvadratmeter. På Krohg’en hadde hver herbergist i alle fall et låsbart garderobeskap.
Ulovlig ordning
På Ila var det bare madrass og sengetøy. For å få bruke en madrass i inntil 11 timer, måtte den husløse skrive under en kontrakt der han forpliktet seg til å betale 109 kroner pr. natt. Med fullt belegg ville dette gitt kommunen en månedlig leieinntekt på 65 400 kroner for rommet som var møblert med doble køyesenger.
Innkrevingen av de 109 kronene pr. madrass pr. natt ble stanset da Rødt i januar leverte et forslag om å oppheve den ulovlige ordningen.
De siste fem måneder har helse- og sosialkomiteen arbeidet med Rødts forslag om å pålegge byrådet å etterleve de to bestemmelsene i sosialtjenesteloven som sier at “Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv” (§4-5) og at “Sosialtjenesten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i kommunen” (§10-1).
Når Frps byråd styrer sosialpolitikken, er det altså nødvendig å fremme forslag i bystyret om at kommunen skal følge loven, også overfor de fattigste. Og ikke bare det: Drøftingene i helse- og sosialkomiteen viser at dette var omstridt! Men etter en ny reportasje i Aften 25. mars om situasjonen for noen av de husløse, ble det enighet om å arrangere en høring.
Forklaringene i denne høringen avklarte at:
- Oslo har avslått midlertidig husvære til personer som trenger det, med den begrunnelse at vedkommende ikke er folkeregisterført i Oslo.
- Mange som ba Sosial Vakttjeneste om hjelp til midlertidig husvære i mars 2008 ble avvist med begrunnelse kapasitetsmangel.
- Muntlig instruksjon om hvordan paragrafene 4-5 og 10-1 i sosialtjenesteloven skal forstås og etterleves, forekommer i et uavklart omfang fra byråd Listhaug via Rusmiddeletaten og til tjenestestedene.
- Husløse som ikke er rusmisbrukere, er blitt utestengt fra døgnovernattingstilbudet ved Prindsen i Storgata 36, stikk i strid med et bystyrevedtak fra 14. desember 2005.
Pålegg
Etter at mange ble fratatt sine lovbestemte rettigheter sist vinter og etter mange benektelser fra byråd Listhaug, foreslår en enstemmig helse- og sosialkomité nå at bystyret skal pålegge byrådet å “utarbeide felles, skriftlige regler om hvordan de ulike delene av Oslo kommunes sosialtjeneste skal samarbeide for å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke selv klarer å skaffe seg dette, herunder hvordan sosialtjenestelovens bestemmelser om midlertidig husvære og oppholdskommunens hjelpeplikt skal praktiseres i Oslo.”
Bystyrevedtak er neppe nok. Jeg frykter at fortsatt årvåkenhet trengs for å hindre at byråden på nytt krenker husløses lovbestemte rettigheter.
Erling Folkvord
Bystyrerepresentant for Rødt i Oslo
(Innlegg i Aften 10. juni 2008.)
