Det betyr at det ikke kan betales utbytte til andelseierne. Funksjonshemmede som er tilsluttet ULOBA-modellen får en andel hver i virksomheten.

De har eierskap til ULOBAs virksomhet og utvikling. Deres krav er å ha samme tilgang til samfunnets goder som ikke-funksjonshemma. Menneskerettigheten “Frihet” styrer utviklingen. BPA er frigjøringsverktøyet, den eneste muligheten de har for å ta samfunnet i besittelse, med rettigheter og plikter.

Når Oslo kommune skviser ULOBA, så er ikke det å skvise en tjenesteleverandør, men å skise funksjonshemmas egen BPA-løsning. Andeleierne er unisont bedre fornøyd med eget opplegg enn det kommunene rundt om til nå har maktet å etablere.

I Oslo har flere bydeler nå inngått avtale med det kommersielle selskapet Dialog AS som tilbyr BPA. ULOBA derimot tilbyr ikke assistenter. Tvertimot tar de mot assistenter som andelseierne selv har valgt ut, og som de vil skal assistere dem med dagliglivets gjøremål. ULOBA overtar dermed arbeidsgiveransvar, gir arbeidskontrakter og ivaretar de 4500 assistentenes sosiale og økonomiske rettigheter.

Funksjonhemma i ULOBA makter å drive svært rasjonelt. Timeprisen er pt 320 kroner. Av dette går 85 prosent til å ivareta assistentenes arbeidsforhold. 10% - eller 32 kroner drifter organisasjonen ULOBA, med sine vel 4500 ansatte. 16 kroner settes av til å drifte andelseierens/arbeidslederens virke; som personalmøter, annonse etter assistenter, ekstrautgifter som dobbelt/trippelpris på ferier, konserter, politiske møter, osv. Forhold som gjør ordningen mer fleksibel enn i kommunene, der alt ekstra underkastes et byråkratisk søknadsregime.

Forskning fra ECON viser at i og med ULOBAs stordriftsfordeler, så kan de drive virksomheten rimeligere enn kommunene selv, og “brukerne” er mer fornøyd; eller “natt og dag” som mange av dem sier.

Forøvrig tar de selv avstand fra begrepet “bruker” som gjør dem til en utgiftspost i offentlige budsjetter. Selv kaller de seg borgere og assistansen for borgerstyrt personlig assistanse. I motsetning til bruker, er en borger ansvarliggjort på en annen måte, med både plikter og rettigheter.

For mange er assistansen en forutsetning for at de skal kunne nyttiggjøre seg sin utdanning til å arbeide. Det hjelper lite om arbeidsplassen er tilrettelagt, hvis arbeideren ikke kommer seg opp av senga. Heri ligger også hovedårsaken til at ordningen Inkluderende Arbeidsliv aldri ble en suksess for funksjonshemma.

Den kooperative modellen kjenner jo Rødts tilhengere både fra fagforeninger, samvirkelag og borettslag, mv.

Og fremfor alt: Hvis ULOBA driver dårlig, vil det gå ut over andelseierne selv. Deri ligger den største garantien for at ULOBAs hele tiden må skjerpe seg. Et kommersielt selskap kantvertimot øke utbyttet ved å skvise assistentenes lønns- og arbeidsvilkår, til skade for den som har assistansen.

ULOBA er ikke privatisering av offentlige tjenester. ULOBA er tvertimot et solidarisk redskap for å gi funksjonshemma reell styring med eget liv.

Terje Marøy
frilansjournalist
Ikke medlem av Rødt, men med i Erlings ressursgruppe da han var på Stortinget