I dag, 7. desember, behandler Oslo bystyre budsjettet for 2010. Rødts gruppeleder Bjørnar Moxnes holdt dette innlegget i Oslos budsjettdebatt.
Ordfører, det er i bydelene våre det meste av velferdstjenestene tilbys. Det er bydelsøkonomien som avgjør omfanget av og kvaliteten på tjenestene som tilbys syke, eldre og barn i barnehagene. Det var derfor en god start på dagen å åpne Østkantavisa sist torsdag, der hovedoppslaget lød: ”Slipper å kutte neste år”. Her kunne vi lese at ”Bydelene i indre øst balanserer fortsatt på kanten av stupet, men slipper store kutt i neste års budsjett.” På grunn av de borgerlige budsjettkameratenes underbudsjettering har bydel Sagene helt siden 2004 vært nødt til å kutte millioner i tjenestetilbudet sitt, og i en årrekke har både ungdomstilbud, eldresenter og andre ikke-lovpålagte tjenester vært offer for trange bydelsbudsjett. Men for 2010 lå det altså ikke an til kutt. Det samme gjaldt for bydel Grünerløkka og i Gamle Oslo. Realiteten er imidlertid en annen.
For å ta et eksempel: Bydel Grünerløkka har et såkalt omstillingsbehov på 18,3 millioner kroner. I dette ligger det kutt i barnevernet på 5,5 mill. og store kutt i hjemmetjenesten og i parkvedlikeholdet. Bydelsdirektøren foreslår å legge ned Miljøstasjonen i Helgesens gate hvis ikke bydelen får økte midler fra kommunen. Bydelsdirektøren foreslår også å sette blant annet barnevern ut på anbud. Ordfører, hvis vi kan trekke en lærdom fra denne høsten, så bør det være denne: Barnevernsbarn skal ikke ut på anbud. Vi kan ikke tillate at sårbare ungdommer settes ut på anbud til private, kommersielle selskaper, som tjener gode penger på drifte tilbud som er alt annet enn forsvarlig. Når en bydelsdirektør nå vil saldere budsjettet gjennom blant annet å anbudsutsette barnevernsbarn, burde varselsklokkene ringe i bystyret.
Det paradoksale er at Oslo kommune er i en økonomisk situasjon som tilsier at vi kan gi bydelene romslige rammer, slik at de kan gi innbyggerne forsvarlige og gode velferdstilbud. Oslo har i 2009 fått langt høyere skatteinntekter enn forventet. De frie inntektene i 2009 er samlet sett 350 millioner høyere enn regulert budsjett. Totalt øker kommunens inntekter med 465 millioner over budsjett i 2009.
2010 kan bli et år med forbedringer i stedet for nye kutt. Høyre- og FrP-byrådet, sammen med Venstre og KrF, legger likevel opp til et nytt år med nedskjæringer. De vil underbudsjettere flere etater og de fleste bydelene. Det er et politisk valg, ikke et resultat av økonomisk nødvendighet.
Rødt mener det er klokt å satse på velferd. Derfor foreslår vi en økning av bydelens rammer med 574 millioner kroner. Dette vil sikre drift av 500 ekstra sykehjemsplasser og gi økt tjenesteyting, blant annet bedre TT-tjeneste, reduserte egenandeler og heving av standarden på tjenestene.
Ordfører, den mest avgjørende svakheten ved budsjettforliket er at det ikke tar opp byens største utfordring: Oslo er den delte byen. Klasseskillet går tvers gjennom byen vår. Å slåss mot klasseskillene burde være jobb nummer en. I stedet går det andre veien:
En Fafo-rapport fra i høst viser at to av ti fattige barn i Norge bor i Oslo, og at hvert tredje barn i Gamle Oslo lever i fattigdom. Dette er dramatiske tall, og det forteller oss at mange barn som lever i fattige familier ikke får råd til å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn.
Et viktig tiltak for å bekjempe fattigdommen i Oslo vil være å heve sosialhjelpssatsene til SIFO-nivå. Nå er sosialhjelpssatsene kraftig underregulert, og i budsjettforslaget ligger satsene for enslige forsørgere hele 3300 kroner under SIFO-nivå. De vil altså mangle 3300 kroner før de kan dekke sine alminnelige forbruksutgifter. De får ikke råd til å opprettholde et rimelig forbruksnivå for seg og sine barn. For ektepar og samboende uten barn ligger også satsene tilsvarende under SIFO-nivå.
Rødt mener at et første steg for å bekjempe klasseskillene er en kraftig oppjustering av sosialhjelpssatsene. Vi foreslår en økning på 240 millioner kroner for å sikre satser på SIFO-nivå.
Ordfører, i økonomiske krisetider er det fornuftig å øke den kommunale aktiviteten. Enda viktigere er det at vi setter inn tiltak som passer med langsiktige behovene. Et av de viktigste er å heve standarden på kommunale tjenester som skole og eldreomsorg. Oslo kommune har mange uløste oppgaver, som vi nettopp bør sette flere folk i sving med å løse. Bygninger trenger vedlikehold. Nye barnehager skal bygges. Barnehager er underbemannet. Eldreomsorgen er underbemannet.
Eldreombud i Oslo, Anne Myhr, får jevnlige henvendelser fra folk som har fått høre at det ikke er noen vits i å søke om sjukehjemsplass fordi de uansett ikke vil få det. Jeg vil minne om at både eldreombudet og helse- og sosialombudet er klinkende klare når det kommer til dette punktet: Eldre blir stående uten sjukehjemsplass i Oslo av økonomiske årsaker.
Ordfører, de uverdige tilstandene innen eldreomsorgen kan rettes opp neste år. Det klokeste Oslo bystyre kan gjøre, er å bruke penger på å øke kommunens virksomhet kommende år. Dette vil være god motkonjunkturpolitikk, og nødvendige investeringer bør i stedet lånefinansieres. Rødt ønsker å bruke tilgjengelig overskudd til drift. Men skal Oslo kommune ha råd til å yte velferdstjenester av høy kvalitet, er kommunen nødt til å få beholde mer av skattepengene som i dag går til staten. Oslo bør gjøre felles sak med resten av kommune-Norge og reise et samlet krav til regjeringa om å sikre kommunene skikkelige rammer. 2009 blir et av de verste underskuddsårene for norske kommuner. Tidligere finansminister Halvorsen varslet i oktober at hun forventet et samlet kommuneunderskudd på drøyt 19 milliarder. Mange av Oslos bydeler er i samme situasjon som de kommunene som har størst underskudd.
Oslos problem er imidlertid ikke bare at vi ikke får beholde en for liten del av verdiskapningen, men at vi har et byråd og bystyreflertall som ønsker å kutte mer enn nødvendig. Det er synd for Oslos innbyggere, og det er en unødvendig uansvarlig politikk fra bystyrets flertall. Jeg er redd vi også i 2010 kommer til å oppleve medieoppslag om uverdige tilstander innen eldreomsorgen, og om sviktende kommunale tjenester for byens innbyggere, på grunn av stramme budsjetter. Ingen kan da komme og si at bystyreflertallet ikke var klar over konsekvensene av budsjettvedtaket sitt 7. desember 2009.
