Oslo bystyre behandler årsrapporter og årsoppgjør for kommunen og dens forskjellige etater og foretak i dag. Erling Folkvord holdt dette innlegget i debatten:
Vi kan diskutere årsoppgjøret og bruken av 43 kommunale milliarder til drift, uten å bry oss om de store sammenhengene. 2009 ga et overskudd etter årsoppgjørsdisposisjoner på 165 millioner. Og resultatgraden er større enn tallet som kalles normen.
Sjøl om arbeidsledigheta har økt kraftig og er tre ganger så høy blant innvandrere som blant norskfødte, og Oslo har landets høyeste ledighet, reddes vi enda noen år av store gass- og oljeinntekter.
Vi ble i 2009 mildt ramma av krisa i kapitalismen. Og de som vil, kan glede seg over at byrådet skaper bykasseoverskudd ved å unnlate å dekke viktige behov blant anna i skole og i eldreomsorg.
Offentlige budsjett kuttes over hele Europa. Spania er ikke langt etter Hellas. Storbritannia kutter 300 000 offentlige stillinger og viktige velferdstjenester. Slike budsjettkutt, som finansierer redningspakkene til bank og finans, reduserer etterspørselen og gjør krisa djupere og mer langvarig.
Verdens ulike kriser — sult, finansbobler som sprekker og overforbruk av naturressurser har alle ei felles rot: et økonomisk system der høyest mulig profitt er viktigst. Sjøl om alle veit at oljealderen er på nedtur, er både Oslo, Norge og verden langt unna å dekke energibehovet fra fornybare kilder.
Det er tankevekkende at økonomisk nedgang reduserer norske utslipp mer enn alle rødgrønne regjeringslovnader. Men det er forbigående. Skal industrien ta seg opp igjen, vil klimaet tape, med olje fra tjæresand som ett grelt eksempel.
Dette er dessverre ikke dommedagsprofetier. Det er en nøktern beskrivelse av kapitalismen i år 2010 og de problemene den har ført menneskeheten opp i. Om vi skal unngå å havne i barbariet, må vi legge vekk kapitalismens vekstmodell, ja faktisk enhver vekstmodell.
Før neste årsoppgjørsdebatt trenger også Oslo en ny type solidarisk fordelingsmodell. Vi kan fortsette å stikke huet i sanda, eller vi kan begynne å bygge en grønn, rettferdig by som tar sin del av ansvaret for framtida, og ikke bare tar ansvar for å holde resultatgraden over normen.
