n

21 hjemmebesøk i løpet av én kveld

Med en stemmes overvekt vedtok bystyret i juni at byrådet skal opprette en ny, sentral sykehjemsetat fra 1. januar 2007. Men det handler fortsatt om kjøp og salg. Pasientenes rettigheter kommer i andre rekke. Tre kommunale instanser skal ha ansvaret for hver sin bit av hvert sykehjem.

Det pasientfiendtlige kjøp og salg-systemet skal fortsatt gjelde. Den enkelte bydel skal vurdere brukernes behov og fatte vedtak om hvem som får sykehjemsplass. Bydelen må så bestille plassen fra den nye sykehjemsetaten. Denne skal drifte de kommunale sykehjemmene, men kan også velge å bruke hjem som eies av private firmaer eller av humanitære eller religiøse institusjoner. Uansett er det bydelen som må betale, og penger til denne handelen må bydelen skaffe innenfor sin tildelte budsjettramme. Det kommunale eiendomsselskapet Omsorgsbygg Oslo KF eier og vedlikeholder bygningene til de kommunale sykehjemmene (og noen som drives privat). Sykehjemsetaten må betale leie til Omsorgsbygg.

Mange hender og hoder blir sysselsatt med å sende bestillingsskjemaer, regninger og penger fram og tilbake mellom kommunale pc-er og bankkontoer.

Sykehjem ble ny valuta i fakturakommunen

Kjøp og salg-systemet har ødelagt mye for dem som trenger sykehjemsplass i en kortere eller lengre periode. “Ledig sykehjemsplass” ble et betalingsmiddel for å oppnå budsjettbalanse. Grünerløkka er en av bydelene som har prøvd dette i stor stil. Hensynet til pleietrengende i bydelen kom i andre rekke. Bydelen trengte penger, og i budsjettkampen var det kappestrid: Jo flere sykehjemssenger du satte opp til salg, jo mer kunne du redde av ungdomsklubber og eldresentre. Alle var klar over at det neppe var mulig å finne kjøpere til alle disse plassene. Men en fikk i alle fall stagga protestene fra bydelens beboere et halvt års tid.

Bredt bystyreflertall mot bemanningsnormer

Bydelenes pengemangel har ført til at mange med stort pleiebehov blir avvist av bydelenes bestillerkontorer. Uholdbar underbemanning har samme årsak. Dette er påpekt gang på gang av ansatte, pårørende, fagforeningene og også av kommunerevisjonen i rapportene om sykehjemmene på Økern og Langerud. RV mener bystyret må fastsettes normer både for når pleietrengende i Oslo har rett til sykehjemsplass og for hvordan sykehjemsavdelingene skal bemannes.

Men da RV foreslo at slike normer skal utarbeides og vedtas før den nye sykehjemsetaten kommer i drift, ble vi dessverre stående alene i bystyret. Det skyldes nok at alle vet at både bemanningsnormer og det å gjøre sykehjemsplass til en rettighet koster penger. Også Ap og SV stemte i mot forslagene.

21 hjemmebesøk

Byrådet foreslår nå at de som får hjelp fra hjemmetjenestene skal få minst ett besøk per uke. Det er jo bra. Men så lenge bystyret ikke sørger for at det følger nok penger med vedtaket, må jo mange bydeler kutte i andre tjenester for å øke innsatsen i hjemmetjenestene. Grünerløkka bydel må oppheve sitt vedtak fra i høst om at normen er ett besøk i måneden, samtidig som bydelen skal tilpasse seg byrådets forslag om å kutte i 2007-budsjettet for mer enn 30 millioner kroner.

Fagforbundets tillitsvalgte i Østensjø bydel, Heidi Bakker, forteller for eksempel til Aftenposten at en ansatt i hjemmetjenestene i første uka i oktober hadde 21 husstander hun skulle besøke i løpet av en kveld. Når du trekker fra gangtida mellom hvert av besøkene, sier det seg selv at det ikke blir mye tid til omsorg eller rolig samtale.

Kommentér