Budsjettdiktatur i bydelene
Folketallet i en Oslo-bydel er som i en middels stor by. Ullern, den minste bydelen, har vel 27.000 innbyggere og er på størrelse med Gjøvik eller Hamar. Seks av bydelene – Frogner, Vestre Aker, Nordre Aker, Alna, Østensjø og Nordstrand – har over 40.000 innbyggere og er større enn Arendal.
Nær halvparten av de pengene Oslo kommune skal bruke i 2007, står oppført i et bydelsbudsjett. Men bydelsutvalget har ikke myndighet til å avgjøre hva innbyggerne i bydelen trenger av blant annet barnehager, hjemmetjenester, SFO og helsestasjoner. Blant politikere er det blitt vanlig å skyve ansvaret nedover, men det er budsjettforhandlingene i bystyret og et komplisert kriteriesystem som avgjør hvor mye penger hvert bydelsutvalg skal få lov å bruke for å løse oppgavene de har fått ansvaret for.
Regjeringa har for eksempel vedtatt å øke de veiledende satsene for sosialhjelp i takt med prisstigninga. Pengene til dette må kommunene finne selv innenfor det som kalles kommunenes frie inntekter, selv om regjeringa innrømmer at disse frie inntektene blir 0,4 prosent lavere i 2007 enn i 2006. I Oslo foreslår byrådet at sosialhjelpsatsene skal økes med 57 kroner per måned – eller 1,2 prosent – for en enslig voksen. Bydelene skal finne pengene innenfor den budsjettramma bystyret tildeler.
Flere oppgaver – mindre penger å rutte med
Det er umulig å få til en nøyaktig sammenligning av bydelenes samlede virksomhet og tjenesteyting fra år til år. Det skjer budsjettekniske endringer hvert år. Bydelene får nye oppgaver, slik som da skolefritidsordninga ble flyttet til bydelsbudsjettene. Flytting og økt folketall øker behovet for kommunens tjenester i mange bydeler.
Den siste bydelsreformen reduserte antall bydeler til 15 med virkning fra 2004. Vi har sett på utviklinga av bydelenes samlede brutto driftsutgifter fra år til år i denne bystyreperioden. Vi har sammenlignet regnskapene fra 2004 og 2005 med det budsjettet bydelene har fått tildelt i 2006 og det byrådet foreslår for 2007. Vi understreker at dette ikke sier noe som helst om situasjonen i hver bydel. 2005 var for eksempel et år med dramatiske kutt i mange bydeler, selv om bydelenes samlede utgifter økte.
Den første raden i tabellen under viser tallene som står i regnskaper og budsjett. Neste linje viser utgiftene hvert år omregnet til såkalt faste priser. Det vil si at vi har tatt hensyn til prisstigninga og regna om til det pengene er verdt i 2006. Disse tallene forteller om bydelene samlet bruker mer eller mindre penger enn året før.
Innsparingstiltak iverksatt i 2006
De fleste bydelene vil i 2006 bruke mindre penger enn bystyret har bevilget! Men ifølge byrådets siste rapport (byrådssak 210/06 fra 19. oktober) ligger noen få bydeler an til å overskride budsjettene sine med til sammen 102 millioner. Dette «er for en stor del knyttet til institusjonsplassringer i barnevernet og bruk av sykehjemsplasser». Byrådet melder at «det vil bli iverksatt innsparingstiltak for å bedre årsprognosene.» Barns og gamles behov er ikke viktig, selv om kommunen som helhet går mot kjempeoverskudd i 2006.
Bydelenes samlede driftsutgifter i årene 2004-2007:
Millioner kroner per år, omregna til 2006-kroner.
| 2004 regnskap |
2005 regnskap |
2006 budsjett |
2007 (byrådets forslag) |
Reduksjon fra 2006 til 2007 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Bydelenes brutto driftsutgifter | 14.007 | 14.880 | 14.830 | 15.074 | |
| Omregna til 2006-priser | 14.831 | 15.297 | 14.830 | 14.564 | 267 |
2004 og 2005 er regnskapstall. 2006 er vedtatt budsjett medregnet de siste påplussingene byrådet foreslo 27. september. 2007 er byrådets budsjettforslag. Alle tall er brutto driftsutgift i antall mill. kr. Omregninga til 2006-priser er gjort ved å bruke den prisindeksen for kommunale utgifter som brukes av Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren.
Hva skjer i din bydel i 2007?
Budsjettbehandlinga i bydelene er lagt opp slik at hvert bydelsutvalg skal vedta 2007-budsjettet etter at bystyret har fastsatt hva bydelen får lov å bruke. Byrådet foreslår nye fordelingsregler mellom bydelene i 2007 (endringer av det såkalte kriteriesystemet). De bydelene som kommer dårligst ut av endringene denne gangen er Gamle Oslo, Grünerløkka, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand.
Hver bydelsdirektør utarbeider i løpet av oktober eller november en eller flere oversikter over hva budsjettforslaget fra byrådet betyr for bydelen. Dette er et offentlig dokument som du har rett til å få kopi av fra bydelsadministrasjonen. Her vil du også finne ut om bydelen ligger an til å bruke mer eller mindre penger enn det bystyret har tildelt i 2006.
Du kan også finne noe informasjon på hjemmesidene til hver bydel. Du finner disse ved å starte på www.oslo.kommune.no. Nede på siden, under overskriften OM OSLO KOMMUNE, finner du et felt merket Bydeler. Der kan du klikke deg fram til hver bydel.
Viss du ser på bydelsdirektørenes beregninger, er det verdt å huske på at disse ikke gir en samlet beskrivelse av befolkningens behov for kommunale tjenester. Direktørene tar utgangspunkt i den budsjettrammen som er tildelt og beskriver stort sett bare hvorvidt denne er tilstrekkelig til å opprettholde den virksomheten som nå er i gang i bydelen.






