Rødt Oslo

Da bydelsutvalget på Grünerløkka blei forelagt regnskapstalla for årets åtte første måneder, var det mange og breie smil rundt bordet. Økonomisjefen kunne nemlig opplyse at dersom tendensen holder seg ut året, så vil bydelen ende opp med et underskudd på bare åtte millioner.

(Av Gudmund Anders Dalsbø, RVs BU-gruppe på Grünerløkka)

Når så byrådet – på grunn av høyere skatteinntekt enn forventa i 2006 – foreslår ei tilleggsbevilgning til bydelene, som betyr ni millioner mer til Grünerløkka nå mot slutten av året, ja da var den hellige balansestreken absolutt i sikte.

Det var altså ikke rart at politikerne og administrasjonen smilte. Det kunne en vel koste på seg, når bydelen for første gang på veldig lenge kan entre et nytt år uten et digert underskudd å drasse på.

Kuttenes psykologi

Så hvorfor går det så bra? Det fikk vi se på fine grafer. Sosialhjelpsforbruket er på veg nedover. Alle nikker – det er bra. Salget av sjukehjemsplasser til andre bydeler øker. Det er som budsjettert, bare ikke fullt så fort som planlagt.

Men så er det altså noen grafer bydelsutvalget ikke får se. Økonomisjefen har ingen plansje som viser redusert matkvalitet i barnehagene. Vi får ikke se de stadig flere sjukedagene som ikke dekkes opp med vikar. Vi blir ikke vist misforholdet mellom den nedbemanna pedagogiske veiledningstjenesten og det økende tallet barnehagebarn. Det er ingen søyler som viser hvor mange hjemmehjelpsbrukere som har fått færre tildelte timer etter at BU i høst vedtok å ha en time i måneden som standard.

For hver figur vi får se, er det femti som ikke vises fram. Og politikerne, som er lært opp til å prise budsjettdisiplinen, smiler over utsikten til balanse.

Dette er kuttenes psykologi. Vi glemmer så uendelig fort hvordan det var før. Det er ikke mer enn tre år sia barnehagene i bydelen hadde egne kjøkkenassistenter og serverte varm mat. Gradvis har det blitt kutta. Nå er det frukt og melk og medbrakt som gjelder. Gamle dager synes som en uoppnåelig luksus. Men i bydelsutvalget er det jubel og fryd: Vi har fått budsjettbalanse.

Hvor effektiv kan en bli?

I mediene har det vært uttrykt stor fagnad over at byrådets 2007-budsjett ser ut til å være noen kilo mindre trykkende enn tidligere budsjetter. Rune Gerhardsen sier det er et Ap-budsjett. Ikke desto mindre foreslår byrådet store kutt, eller som det heter på byrådsspråket: «effektiviseringsuttak». I sin visdom har byrådet bestemt at bydelene kan effektivisere sine tjenester med 55,6 millioner kroner i 2007.

Det er rett nok slik at bydelene skal få 100 millioner mer til eldreomsorg og 50 millioner mer til barnevern. Men over en tredjedel av dette er altså trukket inn igjen, lenge før året er begynt.

Hva er så «effektivisering» i denne sammenhengen? Det veit vi i grunnen godt, for det har bydelene drevet med i årevis. På Grünerløkka har ordet de seinere åra blant annet betydd å:

• fjerne kjøkkenassistentstillingene i barnehagene, slik at det pedagogiske personalet må forlate ungene for å ordne mat og slik at mange innvandrerkvinner mister jobbene sine
• si at barnehagene ikke får sette inn vikar ved sjukdom før etter seksten dager
• ikke sette inn vikar ved barselpermisjon i barnevernet
• flytte juniorklubben til et billigere lokale et godt stykke unna brukerne
• legge ned ett eller flere eldresenter
• vedta at standardtilbudet for hjemmehjelp skal være en time i måneden
• inndra ei av tre stillinger som økonomisk rådgiver på sosialkontoret

Vi kunne fortsette nærmest i det uendelige. Alt dette er foreslått de siste par åra. Det meste er blitt vedtatt. Noen forslag er slått tilbake på grunn av beboernes motstand. Men du kan være sikker på at forslagene kommer opp på nytt. For det skal alltid «effektiviseres» mer.

Objektivitetens svøpe

Endringer av kriteriesystemet (se side 25) er hovedgrunnen til at Grünerløkka er en av fire bydeler som, ifølge byrådets budsjettforslag, får redusert bevilgningene i 2007. For Grünerløkka er hovedgrunnen en «dramatisk» nedgang i tallet på eldre. Bydelen blir stadig mer ung, kvit og trendy. Hvorfor dette skjer, om det er ei ønskelig utvikling, om noe kan gjøres for å motvirke utviklinga – det er aldri et tema.

Hva består dramatikken i? For eksempel dette: I løpet av 2005 ble det 35 færre Grünerløkka-beboere over 90 år. En reduksjon på 11 prosent. Men fortsatt er det 284 mennesker i denne gruppa. Hadde tjenesten vi tilbyr de eldste vært fullgod, ville det ikke vært vanskelig å forsvare en viss reduksjon når antallet brukere går ned. Men tjenesten er ikke fullgod. Tvert imot. Når antallet brukere synker litt, burde vi ikke da ta det som et pusterom og oppgradere kvaliteten en smule? Svaret er nei. Kriteriesystemet er et system for glemsel – det antar heile tida at siste budsjett var perfekt. Gamle kutt vil aldri bli retta opp.

2007 på Grünerløkka – konkret

Når regnskapsfolket har gjort alle korrigeringer som må til for å sammenlikne tall, så finner vi ut følgende:

• Bydelen får ei bevilgning som er 11,3 millioner lavere enn det korrigerte budsjettet for 2006.
• Dersom prognosene for i år slår til, får vi ikke noe underskudd i år å dra med videre til 2007, men vi har ennå 7,6 millioner å betale av 2005- underskuddet.
• Kostnadene til barnevern, psykiatri og rusomsorg øker. Merkostnaden er anslått til 12 millioner.

Samla sett sitter vi med et kuttbehov på 30 millioner, ifølge administrasjonen.

Så er det flere usikre faktorer. F.eks at byrådet har vedtatt at minimumsgrensa for hjemmehjelp skal være 4 timer i måneden. (Hurra, dette har RV foreslått før.) Grünerløkka vedtok i vår å gå ned til en time som standard. Garantert en millionkostnad å komme opp til det nye nivået.

Det er ikke vanskelig å gjette at bydelen vil nærme seg 40 millioner kroner i underbalanse. Det er ikke så langt unna de 50 millionene vi hadde i «utfordring» (nok et forskjønnende ord for kutt) da 2006- budsjettet skulle vedtas. Da skar bydelsutvalget inn til beinet. Nå skal de tydeligvis inn til margen.

40 millioner — hva er det? Ikke så langt unna de totale barnehagekostnadene i bydelen. Eller driftsomkostningene for et stort sjukehjem.

Hører vi dem le nå, de politikerne som smilte så bredt da administrasjonen la fram regnskapsrapporten?