Rødt Oslo

Bydelsutvalga av folkevalgte eller oppnevnte politikere skal ivareta interessene til befolkninga i bydelen. De fleste av dem tar dette på alvor. Det er åpenbart fornuftig om vedtak fattes og prioriteringer gjøres så nære dem det angår som mulig. Da ligger det mer kunnskap bak beslutningene. For befolkninga kunne veien til den politiske makta også bli kortere. Men slik er det ikke.

Bydelsutvalgets myndighet begrenser seg i praksis til å avgi høringsuttalelser som byråd og bystyre ikke tar hensyn til, og å fordele små tilskudd til frivilliges innsats i bydelen. Ellers gjennomfører bydelsutvalga nedleggelser og kutt de sjøl vet er uforsvarlige.

Oslo kommune er i dag delt inn i 15 geografiske bydeler. De har ansvar for store og viktige deler av den kommunale tjenesteproduksjonen som barnehager, skolefritidsordning, hjemmehjelp og hjemmesykepleie, 1.linje psykiatri og barnevern, helsestasjoner, TT-tjenester og sosialkontor. Nesten 50 prosent av kommunens virksomhet drives gjennom bydelene.

Bystyret har gitt makta til byrådet

Bydelsdirektørene er ansatt av byrådet. Bystyret har gitt byråden for velferd og sosiale tjenester – nå er det Sylvi Listhaug (FrP) – rett til å instruere dem. Hver direktør må inn til en ledersamtale hos byrådens kommunaldirektør minst en gang årlig.

Hver bydel får i desember tildelt ei økonomisk ramme av bystyret. Innafor denne ramma – som aldri påvirkes av den kunnskapen bydelsutvalg eller administrasjon har om befolkningens behov – står bydelsutvalget nokså fritt. Viss bydelsutvalget går ut over budsjettramma, skal bydelsdirektøren fremme forslag om kostnadsreduksjoner. Viss bydelsutvalget ikke vedtar å kutte kostnadene tilstrekkelig, plikter bydelsdirektøren å anke dette vedtaket inn for bystyret.

Kriteriesystemet

Oslo bystyre har vedtatt ei sinnrik ordning for å fordele nesten halvparten av kommunebudsjettet mellom bydelene. Det kalles kriteriesystemet. Dette framstilles som upolitisk, objektivt, ja nesten som vitenskapelig. For de fleste er det ubegripelig.

Først deles budsjettramma for bydelene inn i fire funksjonsområder:

• FO1 er helse, sosial og nærmiljø.
• FO2 er oppvekst. For 2007 er barnehager utskilt som FO2A.
• FO3 er pleie og omsorg.
• FO4 er økonomisk sosialhjelp og bostøtte.

For hvert funksjonsområde er det laga sett av kriterier. Noen av kriteriene er: Alderssammensetning i bydelen, andel barn i ulike aldersgrupper med enslig forsørger, lavinntekstsandel, andel innbyggere med ikke-vestlig statsborgerskap, andel ikke gifte eldre. Hvert kriterium har en gitt vekt som skal ganges med hver bydels andel av hvert kriterium. Når et dataprogram gjennomfører alle disse regnestykkene, får man vite hvor stor budsjettramme hver bydel skal ha.

Slik framstår fordelinga mellom bydelene som rettferdig og “upolitisk”. Men vektinga av de ulike kriteriene er sjølsagt er uttrykk for politisk prioritering. Og det er et enda klarere politisk valg når man slavisk bruker en teoretisk fordelingsnøkkel uten å ta hensyn til erfaringstall som sier hva det er behov for og hvor mye de konkrete aktivitetene i hver bydel virkelig koster. Kriteriesystemet gjør disse politiske valga usynlige.

Kriteriesystemet tar i liten grad hensyn til at forskjeller i klassesammensetning og levekår mellom bydelene har stor betydning for hva som trengs av kommunal tjenesteproduksjon. For eksempel tas det ikke hensyn til at levealderen på østkanten i snitt er ti år kortere enn i vest. Slik bidrar systemet til å forsterke klasseforskjellene i byen. Når fordelinga dessuten gjøres ut fra to år gamle data, favoriserer det bydeler med stabil befolkningssammensetning. Det er i hovedsak de delene av byen hvor de velstående bor.

Alt i alt er kriteriesystemet et godt verktøy for politisk ansvarsfraskriving, mens det er dårlig egna til å sikre ei rettferdig økonomisk fordeling. De siste årene har vært prega av brutale kutt i bydelsbudsjettene. For bystyrets flertall er det bekvemt å skjule politiske beslutninger i kriteriesystemets vitenskaplig innpakning.

Delegering av konsekvensene

Oslo bystyre har valgt å ha en svak kommuneøkonomi. Det har valgt å ikke holde tilbake innbetalinger til staten i påvente av økte driftsmidler til pålagte oppgaver. Det har valgt å ikke skaffe seg inntekter gjennom en sosial eiendomsskatt på store boliger og næringsbygg. Det har valgt et lavt låneopptak.

Disse valgene har dels vært uttrykk for lojalitet med klassefrender i regjeringa. Men hovedsaken er nok at nedtrapping av kommunale tjenester til fordel for privat kapital er et mål i seg sjøl for byrådet. De vil skape et marked for ISS, Norlandia og andre som vil selge velferdstjenester.

Samtidig velger byråd og bystyreflertall å fraskrive seg ansvaret for de konkrete resultatene av politikken de velger. Dette kommer til syne ved at de bare reduserer bydelenes rammer. Bystyret legger ikke selv ned verken fritidsklubber eller eldresentre. Konsekvensene kommer først til syne i den enkelte bydel. Ofte blir dette fordelt gjennom året. Bydelsutvalga fatter vedtaka om hva som skal kuttes. Slik går bystyret fri for politisk ansvar for egne beslutninger.

Nærdemokrati eller svinebinding?

Søndre Nordstrand nektet for noen år siden å legge ned fritidsklubber og eldresentre. Grünerløkka bydelsutvalg vedtok i 2004 å betale egenandelen på trygghetsalarmer for bydelens befolkning. Grorud Bydelsutvalg har gjentatte ganger unnlatt å legge ned fritidsklubber og eldresenter. I alle tilfellene har bydelsdirektørene anket vedtaka og et svært bredt bystyreflertall har overprøvd bydelsutvalgas beslutninger.

Det er demonstrasjoner og press fra bydelens befolkning som har fått bydelsutvalga til å fatte slike ulovlige vedtak. Og det er mangel på det samme presset som har gjort det lett for bystyret å oppheve dem. Når Grorud bydelsutvalg til sist med leders dobbeltstemme gjennomførte nedskjæringene, rettet aggresjonen seg naturlig og riktig nok mot lokalpolitikere som svikta, mens de egentlig ansvarlige i rådhuset gikk fri.

Samle konsekvensene – ansvarliggjør makta

Bystyreflertallet bør stå til ansvar for den politikken de vedtar. RV vil i budsjettbehandlinga i desember foreslå endringer i Oslos økonomireglement: Bydelsutvalget skal behandle bydelens budsjett ut fra den kunnskapen de har om bydelens virkelige behov, og ikke med utgangspunkt i ei forhåndsdiktert budsjettramme. Etterpå skal den endelige salderinga av bydelenes budsjetter overlates bystyret.

På den måten får bystyret både kjennskap til behovene i bydelene og en samla oversikt over konsekvensene av egne vedtak. Da må bystyret ta det politiske ansvaret viss det vedtas nedskjæringer og omdisponeringer som ikke er begrunna i endra behov.

Samtidig ønsker RV å beholde det som er bra i ordninga med bydelsutvalg. Bydelsutvalgas førstehåndskunnskap og korte avstand til innbyggerne er viktige demokratiske ressurser. RV syns det er bra at det fra 2007 blir direktevalg til alle bydelsutvalga, og mener det eneste vettuge er at bydelsdirektøren blir ansatt av bydelsutvalget og står til ansvar bare overfor bydelsutvalget og bydelens befolkning.