Den rike staten og de fattige kommunene
Aviser og TV forteller stadig om statlig rikdom og kommunal fattigdom. Hvordan kan dette henge sammen? Regjeringa lovte jo i Soria Moria-erklæringen at 2006 skulle være det første året i “en forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren”.
Stat, kommune og bydel er tre deler av et sammenhengende maktapparat. Det er mest makt øverst. Stortinget vedtar lover og budsjettrammer. Kommunen er statens lokalavdeling. Politikerne og byråkratene som hvert år fordeler de verdiene som skapes gjennom menneskers arbeid, er delt inn i tre nivåer:
- Storting og regjering
Finansminister Kristin Halvorsen (SV) og regjeringa bestemmer skatten og statens økonomiske politikk med støtte i et flertall i Stortinget. Tidligere var det mindretallsregjeringer. Da hadde Stortinget litt mer makt til å gjøre endringer. - Bystyre og byråd i Oslo
Oslo styres nå av et mindretallsbyråd (H+FrP) som har flertall i bystyret når de får støtte fra KrF og Venstre. Men alle partiene utenom RV mener det er en plikt for gode bystyrepolitikere å passe på at kommunen ikke bruker mer penger enn finansminister og regjering til enhver tid tillater. Dette er uavhengig av hvilke partier finansministeren og regjeringa tilhører. - Bydelsutvalg og bydelsadministrasjon
Antallet bydeler i Oslo ble i 1988 redusert til 25. Fra 2004 er det bare 15 bydeler. Litt under halvparten av kommunens penger blir brukt av bydelene. Hver av de femten bydelene har en bydelsdirektør og et bydelsutvalg med 15 politikere. Bydelsdirektøren er ikke underordna bydelsutvalget, men står tvert i mot under instruksjon av mindretallsbyrådet. I dag betyr det at Sylvi Listhaug (FrP), som er byråd for velferd og sosiale tjenester, kan beordre en bydelsdirektør til å gjennomføre tiltak som bydelsutvalget er uenig i. Årlig budsjettramme for hver bydel vedtas av bystyret. Bydelsutvalgenes brede flertall har hittil – med noen få unntak – godtatt dramatiske kutt i bydelenes virksomhet for å komme ned til den budsjettramma som det regjeringslojale bystyret vedtar.
Det siste tiåret har statens årlige overskudd vokst til en størrelse der tallene er ubegripelige. Kommunene sett under ett har underskudd og har stadig måttet vedta nye kutt for å prøve å få utgiftene ned til det nivået som finansministrene tillater. I Oslo har dette blant annet ført til privatiseringsvedtak og store kutt i bydelene og i flere av etatene. Bemanning på sykehjem, sosialkontorer og i hjemmetjenestene er blant det som kuttes.
Forholdet mellom statens overskudd og kommunenes underskudd 1995-2004:
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Viss vi trekker kommunenes underskudd fra statens overskudd hvert år, får vi det som kalles den offentlige forvaltningens overskudd. Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå utarbeider oversikter som viser at dette overskuddet har vært og er formidabelt.
Offentlig forvaltnings årlige overskudd:
Kilder: Revidert nasjonalbudsjett 2006 og Nasjonalbudsjettet 2007. Finansdepartementet bruker begrepet “netto finansinvestering” og opplyser at dette “tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastrichtkriteriene for offentlige finanser.” s. 37 i Revidert Nasjonalbudsjett 2006.
Fjorårets overskudd i offentlig forvaltning var altså 312.036 millioner, eller 312 milliarder. I år forventer finansministeren at det blir enda høyere, hele 404 milliarder – mer enn 1,1 milliard kroner hver dag.
Norske politikere har derfor en helt annen mulighet til å løse viktige samfunnsoppgaver enn politikerkollegene i de 15 EU-landene. Der har offentlig forvaltning store, årlige underskudd, slik denne figuren viser:
Offentlig forvaltnings årlige overskudd i Norge og i EU, regna i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP):
| År | Norge | EU-landene |
|---|---|---|
| 1999 | 6,2 % | -1,3 % |
| 2000 | 15,6 % | 0,0 % |
| 2001 | 13,6 % | -1,9 % |
| 2002 | 9,3 % | -2,5 % |
| 2003 | 7,5 % | -3,0 % |
| 2004 | 11,4 % | -2,7 % |
| 2005 | 15,9 % | -2,9 % |
| 2006 | 18,4 % | -2,7 % |
Kilder: Revidert nasjonalbudsjett 2006 og Nasjonalbudsjettet 2007. Finansdepartementet bruker begrepet “netto finansinvestering” og opplyser at dette “tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastrichtkriteriene for offentlige finanser.” s. 37 i Revidert Nasjonalbudsjett 2006. Tallene for 2006 er Finansdepartementets anslag.)
Offentlig forvaltning i Norge har disse enorme overskuddene, selv om de aller rikeste nesten ikke betaler skatt, slik vi påviste i forrige kapittel. Det skapes altså så store verdier i Norge at både kommunal og privat fattigdom hadde vært unødvendig, viss det viktigste for staten var å ta hensyn til folks behov.
Dette ser vi enda tydeligere om vi sammenligner statens årlige overskudd med kommunenes underskudd i de siste ti årene:
Hva har skjedd med kommunenes økonomi i 2006?
Når en sammenligner kommunenes inntekter i ett år, med foregående år, må en ta hensyn til at kommunene stadig får nye oppgaver og at folketallet og alderssammensetninga endrer seg. At for eksempel Oslos budsjett for 2007 har en høyere sluttsum enn 2006, sier ingenting om hvorvidt kommunen blir bedre eller dårligere i stand til å levere de tjenestene befolkninga har rett til og bruk for.
Dernest må en huske på at økte inntekter for en kommune ikke nødvendigvis betyr mer virksomhet eller mer tjenesteyting for befolkninga. I dag skyldes dette særlig at kommunene sliter med stor gjeld etter mange underskuddsår. Når kommunestyret bruker økt inntekt til å betale gjeld, blir det ingen bedring i tjenesteytinga.
I år har kommunenes inntekter økt, først og fremst fordi skatteinntektene er blitt høyere enn regjeringa forventet. Men pengene er stort sett ikke brukt til å sette i gang nye kommunale tiltak eller gjenopprette det som var nedlagt. Kommunenes Sentralforbund har beregna at antallet utførte timeverk i kommunene trolig øker med bare 0,2 prosent i 2006.
Regjeringas påstått kraftige satsing på å sysselsette flere hoder og hender i kommunene er ikke sann. Antallet utførte timeverk står faktisk nesten på stedet hvil.
Hva betyr statsbudsjettet for kommunene i 2007?
Regjeringspartiene lovte da de var på Soria Moria at 2007 skulle bli det andre året i en “forpliktende flerårig opptrappingsplan” for kommuneøkonomien. Slik blir det dessverre ikke.
Staten bevilger noen øremerka midler til kommunene neste år, blant annet midler til barnehageutbygging. Antall barnehager vil øke kraftig, selv om langt fra alle ungene får barnehageplass. Dessverre følger det ikke med penger og andre tiltak som trengs for å få tilstrekkelig bemanning i barnehagene og for å få driftsbudsjettene opp på et forsvarlig nivå. Noen flere øremerka tilskudd øker også, blant annet gir staten øremerka penger til å fortsette den påbegynte opptrappingsplanen for psykiatrien.
KS har beregnet at kommunenes samlede inntekter får en reell økning på 0,9 prosent fra 2006 til 2007. Da tar de utgangspunkt i de virkelige inntektene kommunene har i 2006 og regner med at lønns- og prisveksten for kommunene blir 3,5 prosent neste år. Det betyr et drastisk fall fra 4 prosent økning i år og ned til bare 0,9 prosent neste år. Hele veksten skyldes de øremerka tilskuddene.
Skatter og rammetilskudd fra staten utgjør omtrent 70 prosent av kommunenes inntekter. Dette kalles “frie inntekter” fordi kommunestyrene står nokså fritt til å bestemme hva pengene skal brukes til. Beregningene fra KS viser at regjeringas opplegg betyr en reell reduksjon i de frie inntektene med 0,4 prosent i 2007. Og her er finansminister Kristin Halvorsen enig. Da hun la fram statsbudsjettet, sa hun at:
Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006 anslås en reell reduksjon i kommunesektorens frie inntekter på 0,7 milliarder kroner eller 0,4 prosent.[1]
Dette er svært alvorlig. Kommunestyrene får mindre å rutte med i 2007, etter at 2006 er blitt et år da antallet kommunale timeverk nesten ikke er økt. Fordi befolkningas alderssammensetning endres, har KS beregnet at kommunene trenger om lag 1,9 milliarder mer i 2007 om de skal opprettholde uendret tjenestenivå i 2007. Regjeringas svar er altså at kommunene i stedet får mindre inntekter enn i år.
Tar fra minoritetselevene også
Regjeringa reduserer det øremerka tilskuddet til undervisning av minoritetsspråklige elever med 350 millioner. Skal kommunene opprettholde undervisninga, må de altså ta penger fra de frie inntektene. For Oslos del utgjør dette kuttet 70 millioner. Regjeringa regner selv med at staten i 2007 skal få et overskudd på 399.436 millioner, mens kommunene sett under ett skal ende opp med underskudd på 1.331 millioner.
Bak de vakre ordene fra finansminister Halvorsen og kommunalminister Haga er det en annen virkelighet: Bortsett fra øremerka statspenger til barnehagebygginga og psykiatrien, må kommunene i 2007 klare å løse større oppgaver med lavere inntekter enn kommunene hadde i 2006. Regjeringspartienes løfte om “en forpliktende flerårig opptrappingsplan” for kommuneøkonomien forblir i Soria Moria.
[1] Fra finansdepartementets hjemmeside da statsbudsjettet ble lagt fram.
