Rødt Oslo

Byrådet “øser ut penger”, skrev Aften da byrådet la fram sitt 2007-budsjett. To uker seinere skrev samme avis på lederplass at byrådets budsjettforslag er “kjemisk fritt for smertefulle kuttforslag”. Hadde Aftenposten hatt rett, ville framtida sett lysere ut for mange. Virkeligheta er dessverre at kommunens virksomhet har blitt kraftig redusert i løpet de tre årene med H/FrP-byråd. Får byrådet viljen sin skal nedturen fortsette i 2007.

Byrådet styrer Oslo kommune som om den var et konsern. De ønsker at alle kommunens etater og bydeler skal drives på samme måte som private bedrifter. Alt skal styres ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Finansbyråd André Støylen fastslo i juni at:

Beregnet resultatgrad for “konsernet” Oslo kommune ekskludert Oslo Havn KF og selvfinansierende miljøetater ligger an til å bli 3,6 prosent [i 2006].[1]

Resultatgrad betyr det samme som driftsoverskudd. Driftsoverskuddet er viktigst for byrådet. Folks behov har ingen plass i planlegginga deres.

I en ny rapport til bystyret 19. oktober, varsler byrådet at Oslos driftsoverskudd – eller resultatgrad – i 2006 ligger an til å bli så høy som 4,9 prosent, eller hele “378 mill. kroner bedre enn budsjettert.” De to hovedårsakene er beinhard sparing og økte skatteinntekter. Utdanningsetaten er aller “flinkest”, og bruker 112 millioner mindre enn bystyret har bevilget til undervisning! En av sparingas omkostninger er økt sykefravær, men byrådet sier: “det er vanskelig å vite hva som er årsaken til økningen.” På toppen av dette sier byrådet at skatteinntektene i 2006 kan bli ytterligere forhøyet og at “nettoeffekten kan være i størrelsesorden vel 500 millioner kroner.”

Overskuddet – og resultatgraden for “konsernet” – øker hver gang en bydel bestemmer at en som trenger heimehjelp skal få færre timer enn tidligere. Vikarstopp, innkjøpsstopp og tilnærma overtidsforbud i barnehagene, slik bydelsdirektøren innførte i Østensjø bydel i september, bidrar også til at overskuddet vokser i “konsern Oslo”. Byrådets forslag om å legge ned omsorgsstasjonen Robust vil også øke overskuddet viss det blir gjennomført.

RV har et annet utgangspunkt. Vi mener at enhver beslutning om hva slags kommunal tjenesteyting vi skal ha i Oslo, skal ta utgangspunkt i hva befolkninga har behov for. Så må dette vurderes opp mot de ressursene stat og kommune har til rådighet. RV mener det eneste riktige er å se statens og kommunens økonomi i sammenheng.

For å finne ut om kommunens virksomhet øker eller minker fra år til år, må vi se på brutto driftsutgifter. Dette er summen av alt som i løpet av året blir betalt over kommunens budsjetter. Viss den summen vokser, betyr det også at virksomheten vokser, viss ikke deler av økningen forsvinner i unødvendig byråkrati eller korrupsjon slik det nå er avslørt i Undervisningsbygg. Skal vi sammenligne flere år, må vi også ta hensyn til hvor mye priser og lønninger har økt.

For å få til ei korrekt sammenligning av driftsutgiftene har vi regna om regnskapstallene for de to siste årene og budsjettforslaget for neste år til 2006-kroner. Da kan vi slå fast at:

• Budsjettet for 2006 ligger omlag en halv milliard under regnskapstallene for de to foregående årene. Da vi har tatt hensyn til de siste økningene byrådet har foreslått på 2006-budsjettet, men som enda ikke er vedtatt.
• Byrådets budsjettforslag for 2007 er ytterligere 728 millioner lavere enn dette.

Budsjett og regnskap kan ikke sammenlignes direkte. Ikke minst på grunn av befolkningens motstand mot kutt, blir budsjettet økt i løpet av året, slik som vi nå ser for 2006. Neste års budsjett vil også nokså sikkert bli økt en del. Men når disse forbeholdene er nevnt, er tendensen for årene 2004-2006 entydig: H/FrP-byrådet har holdt fast på en beinhard kurs for å redusere kommunens ressursbruk. De vil fortsette slik også i 2007. For dem er det viktigst å få større driftsoverskudd.

Byrådets budsjettforslag for 2007 er hele 1.212 millioner kroner lavere enn regnskapstallene fra 2004 som var første året med H/FrP-byråd. Det er en reduksjon på nesten fire prosent i løpet av bystyreperioden.

Byrådet foreslår at bydelenes utgifter i 2007 skal ligge 266 millioner under budsjettet for 2006. Dette kuttet er svært ulikt fordelt blant annet fordi byrådet samtidig endrer på reglene for fordelinga mellom bydelene.

Oslo kommunes og bydelenes driftsutgifter i årene 2004-2007:

(I millioner kroner i løpende priser og omregna til 2006-kroner.)

2004 og 2005 er regnskapstall. 2006 er vedtatt budsjett inkludert de siste påplussingene byrådet foreslo 27. september. 2007 er byrådets budsjettforslag. Alle tall er brutto driftsutgift i antall mill. kr. Omregninga til 2006-priser er gjort ved å bruke den prisindeksen for kommunale utgifter som brukes av Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren.

Færre kommunalt ansatte og sosial dumping

Innføring av bestiller/utfører-modellen har ført til mye dobbeltarbeid og at mange kommunalt ansatte nå må håndtere kommunens egne regninger til seg selv og drive med annen unødvendig papirflytting. Samtidig har byrådet klart å redusere tallet på kommunalt ansatte:

Kommunalt ansatte fordelt på årsverk 2003 og 2004:

Kilde: Statistisk årbok for Oslo 2005.

Omregna til hele stillinger betyr dette at det var 1.519 færre arbeidsplasser i Oslo kommune i 2005 enn i 2003. Nedgangen fortsetter i 2006. Finansbyråd Støylen opplyser at kommunen hadde om lag 41.500 ansatte per 1. juni 2006. Det er omlag 260 færre enn gjennomsnittstallet for 2005.

I juni 2006 hadde bare 29.500 av kommunens lønnstakere fast ansettelse, og av disse var det bare 18.700 som hadde heltidsjobb. Kommunen har dessuten de siste åra ansatt stadig flere i stillinger med under 14 timer i uka, slik at de ikke har rettigheter i den kommunale pensjonsordninga. Det er mer enn 1.500 som slik har blitt utsatt for Oslo kommunes variant av sosial dumping.[2] De er kommunens billigste arbeidskraft og har mange av de mest slitsomme jobbene.

Vinnerne og taperne i kommunens lønnssystem

I den andre enden av lønnsstigene finner vi direktørene og heltidspolitikerne. Byrådet har bestemt at direktørenes lønninger og fallskjermavtaler skal hemmeligholdes, så vi veit ikke hvor mye de får i lønn. Men heltidspolitikerne har også sørget godt for seg selv. De har vedtatt at lønningene deres skal øke automatisk i takt med lønningene til regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.

• Ordfører Per Ditlev Simonsen og byrådsleder Erling Lae har samme lønn som regjeringsmedlemmer, det vil si 873 000 kr.
• Byrådsmedlemmene har 90 av prosent av dette, det vil si 785 700 kr.
• De som er ledere og nestledere i bystyrekomiteene har 95 prosent av stortingslønn, det vil si omlag 560 000 kroner.
• En vanlig ansatt må arbeide 30 år i Oslo kommune for å få rett til full pensjon. Bystyret har vedtatt at heltidspolitikerne får full pensjon etter bare 16 års tjenestetid.

Mer underbetalt deltid for stadig flere kvinner og unge arbeidstakere, uten opptjening av pensjonsrettigheter, det er en av følgene av at bydeler og etater presses til å holde virksomheter i gang innenfor helt utilstrekkelige budsjettrammer.

[1] Pressemelding fra byrådet 6. juni 2006 da regnskapstall for årets første fire måneder ble lagt fram.

[2] Hvor mange som til sammen arbeider i Oslo kommune uten å tjene opp pensjonsrettigheter eruklart. Finansbyråd Støylen oppgir at 1 740 av de fast ansatte hadde mindre enn 40 prosents stilling per 1. juni 2006. Han har ikke opplyst hvor mange av de ca 12.000 uten fast ansettelse som har like lavt timetall. Notat til Helse- og sosialkomiteen 5. oktober 2006.