Rødt Oslo

For de aller rikeste er Norge et skatteparadis. For dem er betaling av inntektsskatt en frivillig sak. I to år har stortingspolitikerne vært enige om at det skal være slik. Men de snakker ikke om dette når de er på TV og maner alle andre til moderasjon.

En bedrift, en familie eller en kommune kan over lengre tid ikke ha større utgifter enn inntekter. Derfor er inntektssida så viktig i kommunebudsjettet. Er inntektene for lave, må vi se etter om de kan økes uten at det skaper urettferdighet eller nye sosiale problemer. Vi skal komme tilbake til hvordan slik inntektsøkning er mulig i Oslo — viss den politiske viljen er der.

Det ukjente skattelettebidraget

De som eier svært mange aksjer, har toppet skattelistene helt siden Arbeiderpartiets skattereform i 1992. Stein Erik Hagen som i dag blant annet eier Jernia AS og Slemdal Senter AS, Kjell Inge Røkke som blant annet eier Aker, og mange andre har år om annet fått medieomtale som Oslos største skattytere.

Men hvert eneste år har skattelistene vist falske tall. Personene som mottok aksjeutbytte, hadde nemlig fram til og med 2005, en lovfestet rett til å få et skattelettebidrag fra stat og kommune. Dette bidraget var hvert år alltid like stort som den skatten de skulle betale av mottatt aksjeutbytte[1].

Samtidig som kommunestyrer landet rundt har brukt pengemangel som begrunnelse for å kutte blant annet i hjemmetjenester og TT-transport for bevegelseshemmede, har utbetaling av skattelettebidrag til aksjeeierne vokst kraftig de siste åra. I 2005 ble 27,8 milliarder kroner utbetalt i skattelettebidrag fra staten og kommunene:

Utbetalt skattelettebidrag til personer som mottok aksjeutbytte 2002-2005:

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Til forskjell fra andre som vil ha støtte fra det offentlige, behøvde ikke aksjeeierne å skrive søknad. Stat og kommune delte ut bidragene automatisk. Dermed slapp aksjeeierne å betale inn noe som helst skatt av utbyttet som offisielt var skattepliktig. Samtidig har finansministre fra H, Ap, Sp og SV pålagt likningskontorene å se bort fra bidragene når de lager skattelister. Skattelistene og medieomtalen har derfor gitt inntrykk av at aksjeeierne virkelig har betalt 28 prosent skatt på aksjeutbytte. Like før han for snart to år siden gikk av med pensjon, tok likningssjef Svein Røynesdal i Bergen bladet fra munnen og sa hva han mente var årsaken til at skattelistene alltid viste falske tall:

Arbeiderpartiet gjorde dette for å sminke de nye skattereglene. Dermed ble de mer spiselige for venstresiden i eget parti.

(Kilde: Bergens Tidende)

De aller rikeste i Oslo betaler formuesskatt av mindre enn en tiendedel av formuen. For de av Oslos innbyggere som ifølge Kapital har en formue på mer enn 10 milliarder er tallene slik:

Kilde: Skattelistene for 2005 og Finansavisen 9. oktober 2006.

Bred enighet i Stortinget om frivillig skatt

I 2004 lanserte finansminister Per Kristian Foss (H) — etter romslig forhåndsvarsel — nye regler om aksjebeskatning. Nå skulle det tilsynelatende bli skatt på aksjeutbytte. Skattelettebidraget skulle fjernes med virkning fra 2006. Men nyordninga var skreddersydd for at de aller rikeste skulle beholde den muligheten til skattefrihet for aksjeutbytte som Arbeiderpartiet innførte i 1992. Til manges skuffelse stemte både Ap, SV og Sp for forslaget fra Bondevik-regjeringa da skatteloven ble endret 26. november 2004. Siden har skattefritak for de aller rikeste vært hevet over den partipolitiske krangelen i Stortinget. Den nye loven gir de rikeste flere utveier til skattefritak, men det er såpass innfløkt at det er stort sett bare de som holder seg med skatterådgivere, som får det til.

John Fredriksens formue, som ifølge Kapitals liste over Norges rikeste er på 42,4 mrd., tilsvarer livslønna for 4.800 hjelpepleiere i full stilling. Etter at Fredriksen ble kypriotisk statsborger, kan ungene hans nå overta alt dette uten arveavgift. Men i løpet av yrkeslivet vil de 4.800 hjelpepleierne betale 13 mrd. i skatt.

Småsparer Ås

Med virkning fra og med 2006 sier loven at aksjeutbytte utover en viss grense er skattepliktig, unntatt når aksjene eies av et aksjeselskap. Det betyr at dersom småsparer Peder Ås personlig har plassert pengene sine i aksjer, må han betale skatt av det utbyttet som er over den skattefrie grensa. Men hele utbyttet blir skattefritt dersom han oppretter “Peder Ås AS” og flytter aksjene dit. Omtenksomme aksjeeiere opprettet derfor flere tusen nye AS-er på slutten av 2005.

Stortingspolitikerne ble grundig advart, blant annet fra skatterevisorer, før de vedtok dette. Professor Terje Hansen ved Handelshøyskolen i Bergen påpekte i 2004 at:

Alle med formuer over hundre millioner har tilpasset seg det varslete skattesystemet, og jeg har vanskelig for å tro at noen av disse vil komme til å betale noe særlig utbytteskatt.[2]

Når han nå i 2006 har sett hvordan tilpasningen har skjedd i praksis, antar han at utbytteskatten ikke vil komme til å gi vesentlige inntekter til statskassa før i 2026.[3]

De aller rikeste vil nok alltid prøve å unngå skattebetaling. Men så skreddersydd som lovgivinga er i dag, har skatterådgiverne deres en svært enkel jobb.

[1] I Skattelovens § 10-12 hadde fram til utgangen av 2005 overskriften “Fradrag i utlignet skatt for godtgjørelse”. Loven sa videre: “Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for allminnelig inntekt”.

[2] Intervju i Bergens Tidende 24. desember 2004.

[3] Intervju i nettavisa Næringsliv 24 i oktober 2006.