Gratispassasjerene i skatteparadisets hovedstad
Skatteparadisets hovedstad har siden siste kommunevalg hatt et byråd utgått av Høyre og Fremskrittspartiet. På den skuta som byrådsleder Erling Lae styrer, er det noen gratispassasjerer som altfor sjelden trekkes fram i lyset.
Inntektsforskjellene er større i Oslo enn i noen annen kommune. Gjennomsnittsinntekta for skattytere over 14 år i bydel Vestre Aker var 620.000 kroner i 2004.
I ti av bydelene lenger øst i byen var gjennomsnittsinntekta langt under halvparten. Lavest lå Søndre Nordstrand, Grorud og Gamle Oslo med gjennomsnittsinntekt på rundt 230 000 kroner.
Gjennomsnittlig inntekt i 2004 for skattytere over 14 år, fordelt på bydeler i Oslo:

Kilde: Statistisk Årbok for Oslo.
Om vi sammenligner med figuren som viser hvordan sosialhjelpsutbetalingene er fordelt mellom Oslos bydeler, får vi et bilde på den klassedelte byen:
Sosialhjelpsutbetalingene i 2004 i antall kroner per innbygger fordelt på bydeler:

Kilde: Statistisk Årbok for Oslo.
Det bor både minstepensjonister, arbeidsløse og lavtlønte arbeidere i bydel Vestre Aker også. Når den gjennomsnittlige bruttoinntekta var så høy som 620.000 i 2004, skyldes det at så mange av dem som tjener titalls og hundretalls millioner bor der.
På tre år ble skattelettebidragene i Oslo mer enn fordobla, fra 3,8 milliarder i 2002 til over 7,8 milliarder i 2005. Mer enn tre fjerdedeler ble gitt til personer som hver mottok mer enn 1 million kroner i aksjeutbytte. Utbetalingen av sosialhjelp gikk i samme periode svakt nedover. I 2005 ble det gitt åtte ganger mer i skattelettebidrag enn i sosialhjelp.
Utbetalt skattelettebidrag til aksjeeiere og utbetalt sosialhjelp i Oslo 2002-2005:

Kilde: Statistisk årbok for Oslo og byrådets årsberetning 2005.
Oslos rike aksjeeiere ville ikke lidd noen nød om de ikke hadde fått skattelettebidrag. Da hadde de måttet betale 28 prosent skatt av aksjeutbyttene. Det er mindre enn det en bussjåfør eller hjelpepleier betaler i skatt. Og skatteinntektene i Oslo ville økt med over fem milliarder i 2004 og med nesten åtte milliarder i 2005.
Hadde skatten blitt innkrevd, ville den blitt delt mellom stat og kommune. Det meste hadde havnet i bykassa. De rikeste ville fortsatt ha vært ufattelig rike, men kommunen hadde ikke manglet penger verken til vedlikehold av T-banen og skolene eller til å betale ei anstendig lønn til personalet på sykehjem og i hjemmetjeneste. Statsinntektene ville også økt.
Røkke er bare en av mange
Mange av Oslos aller rikeste familier har de siste to årene kombinert flere av de lovlige veiene til skattefrihet som Stortinget vedtok i november 2004. Skipsreder Olav Nils Sunde og hans to barn som blant annet eier Color Line, puttet 303 skattefrie utbyttemillioner i egne lommer i 2005. I tillegg kan de i årene framover ta ut inntil 1,8 milliarder kroner skattefritt. Hovedmetoden deres var at de på papiret tok ut aksjeutbytte og så innbetalte det meste som egenkapital. Da kan pengene tas ut igjen skattefritt når det passer.[1]
Nettavisa Næringsliv24 meldte 3. oktober at mange av Oslos aller rikeste følger omtrent samme oppskrift som Røkke og Sunde:
- Gjennom utbytter og kapitalnedsettelser hentet Stein Erik Hagen og hans barn ut 3,2 milliarder kroner i årene 2004 og 2005.
- Johan H. Andresen jr. tok ut drøyt to milliarder kroner i utbytte, da det fortsatt ikke var utbytteskatt.
- Felles for disse to er at beløpene er skutt inn i virksomheten igjen, men på en slik måte at de likevel kan hente ut store beløp skattefritt i årene som kommer.
- Milliardærene Petter C.G. Sundt, Hans Rasmus Astrup og Jens Ulltveit-Moe hentet ut i underkant av en milliard kroner hver i skattefrie utbytter.
Stortinget vedtok i november 2004 å gi tilbakevirkende kraft til loven om skattefrihet for gevinst fra aksjer som er eid av et AS. Dette vedtaket – som Ap, SV og Sp stemte for – ga Hagen-familien en ekstra skattelette på omtrent 1.750 millioner i 2004.
Er det noen rimelighet i at skolevedlikehold utsettes, at barnehageprisen økes og at den kommunale tjenesteytinga Oslo-folk trenger, skal reduseres med såkalte «effektiviseringsuttak» i 2007, når de aller rikeste gratispassasjerene i byen ikke en gang er nødt til å betale skatt av inntektene sine?
Kjell Inge Røkke: Skattefrie penger til familien
Tirsdag 26. september avholdt Kjell Inge Røkke ekstraordinær generalforsamling i The Resource Group, TRG AS. Røkke er eneste aksjonær. Selskapet har to ansatte og var i begynnelsen av oktober 2006 registrert i Brønnøysund med 199 datter- og datterdatterselskaper. Gjennom dette selskapsnettverket kan Røkke dermed tilegne seg verdier som er skapt av titusentalls arbeidere i en rekke land. Nettavisa Næringsliv24 forteller at generalforsamlingen (det vil si Kjell Inge Røkke) besluttet at “kr 1.500.000.000 utdeles til selskapets aksjonær”, altså til Kjell Inge Røkke. Formelt er ikke dette utbytte, for det er jo nå skattepliktig. Ved en rekke regnskapsgrep har Røkkes skatterådgivere sørga for at milliarduttaket på lovlig vis kan kalles tilbakebetaling av egenkapital. Røkke betalte ut halvannen milliard skattefritt til seg selv. Samme dag som Stoltenbergs regjering la fram statsbudsjettet for 2007, stilte VG spørsmål om hva han skal bruke pengene til. Røkkes svar var kort og enkelt: “De er til familien.”
Om Røkke hadde betalt 28 prosent skatt, ville det gitt 420 millioner mer i felleskassa. Det er like mye som ett års netto driftsutgifter i Bjerke bydel. Hadde han betalt skatt etter samme regler som lønnsarbeidere, ville over 700 millioner kunne blitt brukt til felles beste. Og Røkke hadde fortsatt hatt nesten 800 millioner igjen til familien.
[1] Opplysningene er fra protokollene fra en rekke ekstraordinære generalforsamlinger i Olav Nils Sundes aksjeselskaper høsten 2005. Er bredere omtalt på sidene 132-144 i boka URENT FARVANN! av Erling Folkvord, utgitt i 2006 av tidsskriftet Rødt!






