Rødt Oslo

Skolebyråd Torger Ødegaard vil virkeliggjøre tidligere undervisningsminister Kristin Clemets streberskole i Oslo.

Massive boikottaksjoner og faglig kritikk presset regjeringa til å la nasjonale prøver hvile dette skoleåret. Men i Oslo er det annerledes. Grunnskolen skal ha 14 og videregående to obligatoriske tester. Og testresultatene skal ut på nett. Men elever gjør motstand:

På Oslo katedralskole boikottet nesten alle førsteklassingene fredagens kunnskapsprøve i matematikk. Elevrådslederen protesterer mot det han kaller skolebyrådens offentlige uthenging av skoler.
(Aften 16. oktober 2006.)

Sammen med Manglerud, Foss, Elvebakken og Hartvig Nissens skoler boikottet elevene byrådets rangeringsprøver som de mener skaper klasseskiller på byens videregående skoler. Elevene har RVs fulle støtte!

Mange fagfolk er uenig med utdanningsbyråden som påstår at prøveresultatene viser elevenes læringsutbytte. Å bli rangert i bunnen på lista, kan føre til lavere lønn for rektor og færre søkere til skolen. Så dermed øves det nok iherdig til testene rundt på skolene. Vi får “teaching for the test”, et velkjent uttrykk fra USA og England. Det viktigste blir å skåre høyt på testene.

RV vil ta med seg kravet om å stoppe testene til bystyret.

Høyre-byrådens drøm = rask gjennomstrømning

Utdanningsbyråden vil ha glidende overganger mellom barnehage og skole, mellom grunnskole og videregående og mellom videregående og høgskole/universitet. I praksis betyr det at “de flinke” skal kunne komme seg raskere gjennom utdanningsløpet – og her er ordet løp på sin plass.

Skolen er pålagt å drive “tilpasset opplæring”. For å få til dette når skolen har mange barn og få lærere, tvinges skolene til å sortere elevene i grupper etter hva de kan. Slik vil nivådeling, for øvrig en gammel høyredrøm, tvinge seg fram i skolen. I praksis kan det bli slik at en 6- åring med ressurssterke og høyt utdanna foreldre kommer i gruppe med en middels 9-åring, mens den “dumme” 9-åringen med en enslig forsørger i en slitsom jobb kan havne sammen med middels 7-åringer.

Å putte “de flinke” inn i “supergrupper” for å gi dem særlig gode utviklingsmuligheter, er etter RVs syn galt. Det er et opplegg for å utvikle arrogante og innbilske drittsekker, og for å rekruttere “sharpere” til kapitalens drivhus.

Staten har lagt til rette for denslags. Opplæringsloven sier ingenting om skoleklasser eller klassestørrelse, og lovens § 8-2 gir vide fullmakter: “Elevane kan delast i grupper etter behov.”

Dette er i strid med RVs syn. RV mener skolen skal gi elevene både læring og et sosialt fellesskap. Det er en av grunnene til at det var veldig galt å kutte ut klassene, som på sitt beste kan gi grunnlag for å skape et godt og stabilt sosialt fellesskap mellom elever som følger hverandre oppover i klassetrinnene.

Større elevgrupper – mindre hjelp fra lærer

Trass i Kunnskapsløftets snakk om tilpasset opplæring for alle, øker elevtallet per lærer i Oslo. Hvordan skal elevene få mer tilpasset opplæring når det blir færre lærere til å ta seg av elevene? Både grunnskolen og videregående i Oslo er nå stykkprisfinansiert. Skolene får litt mer penger for hver elev som blir tatt inn. Utdanningsdirektøren i Oslo, Astri Søgnen, som ivret for stykkpris, betegnet ordninga som “et godt effektiviseringsverktøy”.

I Soria Moria lovte regjeringa å “prioritere økt lærertetthet”. Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin sier i Dagsavisen 17. oktober 2006 at fylkeskommunene ikke vil få dekket utgiftene sine neste år og at dette nettopp vil ramme lærertettheten i videregående skoler. I Oslo sliter mange unge med å fullføre videregående. Regjeringa legger til rette for at enda flere vil slite i åra framover.

Regjeringa kutter tilskudd til minoritetsspråklige

Staten har hittil gitt øremerkede tilskudd til særskilt norskopplæring, opplæring på morsmålet og tospråklig fagopplæring for elever som ikke er gode nok i norsk. Fra 2007 legges dette inn i rammetilskuddet. RV mener fortsatt øremerket tilskudd er nødvendig for å se hvor mye staten bidrar med og for å kontrollere at pengene faktisk blir brukt til formålet.

Verre er det at regjeringa ikke vil betale ut tilskuddet for denne høsten. Det øremerkede tilskuddet har blitt utbetalt etterskuddsvis. Samtidig med at pengene legges inn i rammetilskuddet for 2007, vil regjeringa kutte tilskuddet for høsten 2006! Regjeringa “sparer” 350 millioner kroner. Byrådet opplyser at om lag 70 millioner tas fra Oslo.

“Effektiviseringsuttak”

Samtidig gjør byrådet sine egne kutt. De skriver at “det er årlig innarbeidet effektiviseringsuttak på 0,4 % av brutto driftsramme” også i skolen. For 2007 betyr dette å kutte omlag 18 millioner i grunnskolen og 7 millioner i videregående. Effektiviseringsuttak er et nyord som også betyr delegering nedover i systemet. Hver rektor og hvert driftsstyre får “bestemme” hva som skal kuttes.

I 2006 har Undervisningsetaten utmerket seg med så harde sparetiltak at byrådet 19. oktober (i byrådssak 210/06) anslår at Oslo-skolene fram til årets utgang skal bruke 112 mill. kroner mindre på undervisning enn det bystyret har bevilget. I tillegg “sparer” Undervisningsbygg hele 105 av de millionene som bystyret bevilget til skolevedlikehold og nybygg i 2006. Elevene må altså betale en stor del av prisen for det store driftsoverskuddet for Oslo som byrådet kommer til å legge fram om noen måneder.