Rødt Oslo

Selv om byrådet har kunngjort at de satser stort på barnevernet og øker bevilgningene med 50 millioner både i 2006 og i 2007, er det de ungene som trenger litt ekstra som enda en gang blir tapere.

Mange foreldre og mange unge i Oslo, er glade for at de får god hjelp fra barnevernet i situasjoner de ikke kan takle alene. Dagens problem er at mange ikke får slik hjelp. Fagforeninga ved juridisk kontor i Barne- og familieetaten (BFE) rapporterte i mai 2005 til direktøren at de fikk meldinger fra ansatte i bydelsbarnevernet som sa slike ting som:

Vi har bare råd til å hjelpe Pål, mens Anne som er like hjelpetrengende må vente fordi vi ikke har nok penger på årets budsjett.[1]

Det var en rapport om systemsvikt. Og største systemfeilen ligger i rådhuset. Juridisk kontor i BFE håndterer alle saker om tvangstiltak som skal til fylkesnemnda. Fagforeninga sa også i fra om at:

Av de sakene som kommer til oss ser vi at mange av dem er “overmodne”, dvs. at ut fra barnets omsorgs-, og/eller behandlingsbehov, ville barnet hatt et rettslig krav på å få den foreslåtte hjelp som tvangstiltaket innebærer, på et adskillig tidligere tidspunkt.

Direktøren sørga for at denne meldinga om systemsvikt ikke kom videre. Tjenesteveien blir gjort til en blindvei, slik at bystyret ikke blir informert. Noen stikkord kan gi en peikepinn om hva dette fører med seg:

• I fjor vår hevdet BFE-direktøren at etaten gikk mot inntektsssvikt på over 30 millioner kroner. For å spare penger vedtok hun å legge ned institusjonen Bernhard L. Mathisen som gikk med overskudd.
• Etter at bystyret oppheva vedtaket, ble barnevernslederen i bydel Østensjø straffa fordi hun plasserte en ungdom ved institusjonen: Først displinærstraff, så ble hun oppsagt.
• Bydelsdirektøren i Østensjø tok seg ulovlig til rette og brøt kommunal instruks for å hjelpe BFE-direktøren med å legge ned institusjonen som bystyret ville beholde.
• Som om ikke dette var nok: Etter fullstendig tap i tingretten, har kommunen anket til lagmannsretten. Det er vanskelig å se dette som annet enn kombinasjon av administrativ mobbing og et varsko til andre:

Slik går det med en barnevernsarbeider i Oslo som følger barnevernloven og sitt eget faglige skjønn.

Dyster rapport fra kommunerevisjonen

Kommunerevisjonen gjennomførte i 2005 en større intervjuundersøkelse blant ansatte i bydelsbarnevernet. 28 prosent av de ansatte svarte JA på spørsmål om de mener barneverntjenesten i stor grad unnlater å plassere barn i institusjon, på grunn av kostnadene. I bydel Grorud var JA-prosenten på 84, i bydel Gamle Oslo 51 prosent og i bydel Østensjø 45 prosent.

Undersøkelsen bekrefter at det ikke var noe enkeltstående tilfelle da Juristforeningen i Barne- og familieetaten sa fra at “vi har bare råd til å hjelpe Pål, mens Anne som er like hjelpetrengende må vente fordi vi ikke har nok penger på årets budsjett.”

Hva betyr byrådets styrking av barnevernet?

Barnevernet ble framstilt som en budsjett-vinner da byrådet la fram sitt forslag til 2007-budsjett. Byrådet øker budsjettrammen for barnevern med 50 millioner kroner både i 2006 (med tilleggsbevilgning i høst) og i 2007.

RV har sett på hva tallene betyr. Budsjettramma for bydelsbarnevernet i 2006 er 817,1 millioner kroner etter denne styrkinga. På de samme budsjettpostene var utgiftene i fjor 826,2 millioner. For å sammenligne to år må man ta hensyn til kostnadsveksten. Når vi gjør det, ser vi at barnevernsutgiftene i 2005 tilsvarer et budsjett på 849,2 mill. kr i 2006. Virkeligheten er altså at bydelene – etter byrådets “styrking” – har fått tildelt et barnevernsbudsjett som er drøyt 32 millioner lavere enn det som ble brukt i 2005. Det er en reduksjon på nesten fire prosent.

Byrådets “styrking” av bydelenes barnevernsbudsjett i 2006:

	2005 regnskap	2006 vedtatt budsjett	Byrådets styrking	2006 endelig budsjett	Reduksjon 2005-2006
Brutto driftsutgifter (mill. kr.)	826,1	772,2	44,9	817,1
Omregna til 2006-kroner (mill. kr.)	849,2			817,1	32,1

(Tabellen inneholder ei summering av postene 244, 251 og 252 i regnskapet for 2005 og vedtatt budsjett 2006, omregna til faste priser med den beregningsmåten som brukes av Det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomien.)

De som trenger aller mest hjelp

Noen barn og noen ungdommer trenger ekstra mye hjelp. Årsakene varierer. Det finnes ikke to like individer. Å hjelpe en 10-åring eller 15-åring som har kommet svært skeivt ut og som ikke kan få den hjelpa som trengs fra familie og nærmiljø, krever omfattende tiltak. I den økonomiske situasjonen Oslos bydeler er i nå, kan det å gi høvelig hjelp til en eller to slike ungdommer innenfor bydelens budsjettramme, kreve hel eller delvis nedleggelse av en fritidsklubb eller et eldresenter. RV mener vi ikke kan fortsette å ha det slik. Da bystyret behandla finansieringsordninga for barnevernet i august, foreslo RV derfor at:

Bystyret ber byrådet fremme forslag om finansieringsordning for barnevernet som er slik utforma at variasjoner i bydelenes økonomi ikke undergraver barns og unges rettigheter etter barnevernloven.

Forslaget ble dessverre forkasta med 57 mot 2 stemmer.

I fellesferien 2006 ble en 16-åring dømt til forvaring, dvs. fengsel på ubestemt tid. Han fikk den første dommen høsten 2005. I den stod det at han var plassert hos Oslo Art Barneverninstitusjon. Akkurat der tok retten feil. Dette er et useriøst privat firma Oslo brukte istedenfor institusjon. Han som trengte særdeles mye strukturert omsorg over lang tid, fikk et billigere tilbud. I forvaringsdommen nå i 2006 ble 16-åringen dømt for å ha tent på et hus der han i juni i fjor bodde alene, men angivelig under tilsyn fra dette firmaet. Etter brannen sa barnevernbyråden at dette var “oppfølging i hybelhus” og at firmaet er “en leverandør som har en metodisk og faglig tilnærming i sitt arbeid med ungdommene.”[2]

Tingrettsdommen fra juli 2006 beskriver en annen virkelighet. En miljøarbeider i Oslo Art lot ungdommen (som da var 15 år) være alene i huset. Selv hadde den ansatte:

(…) kjørt av gårde, angivelig for å kjøpe paracet på en Shell-stasjon på Rommen. Etterforskingen har avdekket at han ikke var på denne bensinstasjonen, og retten holder det for mest sannsynlig at han dro et annet sted, og at han var borte i noe lengre tid enn han ga inntrykk av var hensikten.

Huset var overtent da miljøarbeideren kom tilbake. Men ryggsekken hans stod på trappa og ble berga fra brannen. Tingretten skriver at det i sekken var “kanyler og engangssprøyter, samt glass med nandrolone og testosteron.”

I media har både en høyesterettsdommer og justisministeren etterpå sagt at mindreårige ikke bør dømmes til forvaring. Det er jo fint. Men i Oslo må det også gjøres noe med årsaken til at barnevernet i dette tilfellet valgte det byråden kaller “oppfølging i hybelhus”, som i praksis betydde det at guttens eneste omsorg var en person som kom på jobb med ryggsekken halvfull av anabole steroider og som “dro et annet sted” da det var mest bruk for ham. De sju første månedene i 2005 kjøpte Oslo barnevern for 2.369.000 kroner av dette firmaet.

For de som er mest opptatt av kommunens driftsoverskudd, var dette kanskje billigere enn å gi de ungdommene som ligger dårligst an, den hjelpa de trenger – og som de etter loven har rett til å få.

---

[1] Rapport 31. mai 2000 fra Juristforeningen i Barne- og familieetaten til etatens direktør Kirsten
Hjermstad.

[2] Brev fra daværende byråd Margaret Eckbo til RVs bystyregruppe, august 2005.