Rødt Oslos program « Rødt Oslo

Rødt Oslos program

Program for Rødt Oslo 2007-2011

I dette Oslo-programmet er særskilte Oslo-saker prioritert. Om du ikke finner det du leter etter her, kan du kikke i Rødts sentrale program. For en del bydeler i Oslo er det også utarbeidet egne program foran bydelsvalget.

Programmet er langt. Hvis det er et område du er spesielt interessert i, kan du hoppe rett til det aktuelle kapitlet ved hjelp av menyen under. Eller du kan ta en kikk på kortversjonen av programmet i stedet.

Forsvar velferdsstaten — nei til privatisering av kommunal virksomhet
Industri- og næringspolitikk
Alle har rett til å bo
Oppvekst
Helse- og sosialpolitikk
Miljø og samferdsel
Kultur og idrett
Hvor skal vi få pengene fra?

Det store bildet

Rødt arbeider for sosialisme, det vil si et reelt folkestyre. Det er nødvendig å avskaffe kapitalismen og ta makta over økonomien fra private aksjonærer og styrerom. Samfunnets ressurser må styres demokratisk, ikke av kapitalistene. Kapitalismens profitt jag fører til arbeidsløshet og utstøtning fra arbeidslivet, fattigdom, krig og miljøkriser. Menneskehetens største problemer må løses gjennom at ressurser og produksjon underlegges folkelig styring.

I et kapitalistisk samfunn som det norske er det hensynet til kapitalistenes profitt som kommer først. De ledende politiske partia vil alltid først og fremst ta hensyn til den. Statsinstitusjonene og de offentlige ordningene er utformet på dette grunnlaget. I motsetning til dette står Rødts politikk for kjærlighet til folk og ikke til kapitalen. Rødt tar utgangspunkt i vanlige folks interesser og vil utvikle og støtte arbeiderklassens, kvinnenes og ungdommens kamp for et annet samfunnssystem.

Kapitalens interesser er også EUs ledetråd. EU er ikke demokratisk. Derfor er Rødt mot norsk medlemskap i EU og EØS. EØS-tilpassinga svekker sjølstyret og de demokratiske rettighetene. Blant annet svekkes det kommunale sjølstyret når det gjelder innkjøp av varer og tjenester. Om Norge skulle bli med i EU, vil situasjonen være enda mer alvorlig.

Å ta makta over økonomien en sosialistisk revolusjon kan ikke gjennomføres ovenfra eller av et mindretall. Det er nødvendig at arbeidsfolk sjøl tar samfunnsmakta i sine hender det nye samfunnet må skapes nedenfra.

Rødts mål er et klasseløst samfunn av likeverdige mennesker der ingen blir undertrykt på grunnlag av kjønn, hudfarge, kultur, legning eller funksjonsnivå.

Oslo er Norges mest klassedelte fylke

Oslo er en klassedelt by. Her bor de rikeste og mektigste, men også de fattigste og de med minst innflytelse. Her finnes bankene og gjeldsofrene, de private klinikkene og overdosedødsfallene, kjendisene og det uorganiserte tjenesteproletariatet, vestkanten og østkanten. Det er kapitalen som styrer Oslo og kapitalen som styrer byrådet. Bak arkitektkonkurransene og reguleringsplanene er det de største kapitalgruppene som bestemmer byutviklinga.

Hvorfor deltar Rødt i valg?

Når Rødt deltar i valg og i bystyre og bydelsutvalg, er det for å ta parti for folk, mot makta. Representanter fra andre partier vil i mange enkeltsaker være enige med Rødt, men Rødt er det eneste partiet som ønsker å få slutt på den nåværende samfunnsordningen, slik at folk sjøl kan styre. Utvidelse av folks innsynsrett er ett av virkemidla for å få slutt på maktmisbruk fra politikere og byråkrater og ulike former for korrupt samrøre mellom sentrale politikere og private bedrifter.

Rødt skal være en pålitelig samarbeidspartner og et talerør for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner og enkeltpersoner som rammes av maktens ulike angrep.
Rødt mobiliserer til forsvarskamp mot angrep på folks velferd og rettigheter. Spesielt vil vi arbeide for økt fagorganisering i tjenesteytende næringer og blant ungdommen, og for å styrke fagbevegelsens kampkraft.
Rødt setter saker på dagsordenen som borgerskap og byråd prøver å holde skjult.
Rødt arbeider for å avsløre alle former for bestikkelser og smøring, myndighetsmisbruk fra politikernes side og annet pampevesen.

Hvor demokratisk er styringsordningen i Oslo?

Rødt går inn for å avskaffe byrådssystemet. Dette systemet er grunnleggende udemokratisk fordi det forskyver makt fra de folkevalgte i bystyret til byrådet. I virkeligheten blir det byrådet og administrasjonen som styrer Oslo kommunes økonomi og prioriteringer.

I tillegg er ansvaret for blant annet helse- og sosialsaker og barnehager fordelt til bydelene uten at disse får nok penger til å løse oppgavene.

Totalbevilgningene fra bystyreflertallet, de såkalte rammebevilgningene, er ikke store nok. Derfor pålegges bydelspolitikerne å skjære vekk nødvendige oppgaver. Slik skyver bystyret/byrådet ansvaret nedover i systemet og framstår som uten ansvar om befolkninga klager. Bystyret har — mot Rødts stemmer — vedtatt regler som forbyr bydelsutvalgene å gå utover de rammene bystyret gjennom sine budsjettvedtak fastsetter. Derfor blir dette systemet udemokratisk, og bydelsutvalgene får en gisselrolle.

Rødt er likevel for at Oslo fortsatt skal være organisert i bydeler leda av bydelsutvalg. Vi vil at politiske beslutninger skal fattes så nær dem det angår som mulig. Slik blir det en mer overkommelig oppgave for folk å utfordre makta og få protestert mot og endra på urimelige vedtak. Rødt vil også at det skal legges til rette for at de det angår skal få ta direkte del i beslutningsprosessene, både i bydelene og i byen. Om bydelsutvalgene skal ha ansvar for sin befolkning, må de i samråd med befolkninga ha politisk makt til å bestemme hva bydelen trenger og vil, og få penger nok til å gjennomføre det. Rødt går inn for at bydelene skal budsjettere utelukkende ut fra bydelens behov. Hvis et bystyreflertall vedtar så trange budsjettrammer at det betyr nedskjæringer i en bydel, mener Rødt at det samme bystyreflertallet også skal vedta de konkrete kutta, slik at bystyrets ansvar blir synlig for befolkninga:

Rødt går mot delegering av politiske beslutninger fra folkevalgte organ til administrasjon og vil avskaffe byrådssystemet.
Rødt er mot organisering av kommunal drift i selskaper, foretak og andre styringsmodeller som reduserer mulighetene til politisk styring og som pulveriserer de folkevalgtes ansvar.
Rødt går inn for forsøk med deltakende budsjettering i byen og bydelene.
Rødt vil gi bydelsutvalgene reell makt og utvide deres myndighetsområde til bl.a. også å omfatte skjenkebevillinger og reguleringsspørsmål.
Rødt går inn for at bydelsutvalget skal ansette bydelsdirektør og at direktøren skal stå under instruksjon av bydelsutvalget og ikke være overstyrt fra byrådet.

Hvilket byråd støtter Rødt?

Rødt har aldri stemt for et Høyreledet byråd, og vi vil nå i 2007 bidra til å få avsatt H/Frp-byrådet. Rødt kan ikke støtte et byråd som fører en privatiseringspolitikk, slik som de høyredominerte byrådene i de siste periodene.

Byrådet i Oslo velges ikke lenger av bystyret. Men hvis de partia som ønsker byrådsskifte får flertall i kommunevalget, må H/Frp-byrådet gå av. Ordføreren må da be den byrådslederkandidaten som han antar kan samle størst oppslutning, danne nytt byråd.

Et sterkt Rødt vil ha en jobb å gjøre uansett valgutfall. Derfor er din stemme til Rødt viktig.

1. Forsvar velferdsstaten — nei til privatisering av kommunal virksomhet

Med velferdsstaten mener vi et offentlig og gratis helsevesen og skoleverk, et offentlig og utjevnende folketrygdsystem, godt utbygd eldreomsorg, sosial boligbygging som sikrer alle en rimelig bolig av god standard, arbeidsledighetstrygd og sosiale ordninger som forhindrer fattigdom blant dem som midlertidig mister inntekt, og kommunale tjenester som sikrer alle tilgang til kultur, fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Kommunene er en hjørnestein i den norske velferdsstaten. Borgerskapet går nå inn for å privatisere og avvikle velferdsstaten, og i mange tilfeller støttes dette av de fleste partia. Bystyrevedtatte omorganiseringer har gang på gang lagt til rette for kommersielle aktører og deres private rikdom.

Rødt mener at privatisering og nedskjæring av kommunal virksomhet verken er til fordel for byens befolkning eller de ansatte. Særlig rammer det mange kvinner. Det er de som arbeider i omsorgs- og utdanningsyrkene, og det er de som får hovedansvaret når omsorgsoppgaver flyttes tilbake til familien.

Omstilling og styrking av offentlig sektor er helt nødvendig. Alt for ofte er tjenestetilbudene og servicen for dårlig. De kan bære preg av utslitte arbeidstakere, økonomisk forfall og særdeles dårlig overordnet tilrettelegging. Men Rødt mener at manglene når det gjelder service og effektivitet i tjenestene, best løses innenfor den offentlige ramma og eieformen og i samarbeid med de ansatte.

Høyrekreftenes spill

Byrådet i Oslo jobber intenst for å privatisere og konkurranseutsette mest mulig av de kommunale tjenestene. Når private selskaper kommer inn, skal de sjølsagt tjene penger på det. I praksis vil de etter hvert gå til angrep på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, antall ansatte og så videre. Eller de tar over de mest lønnsomme pasientene, klientene og tjenestene og overlater resten til det offentlige. Dette vil gå ut over tjenestetilbudet for befolkninga ved at det blir dårligere eller dyrere eller begge deler. Det er også et problem at kompetansen dermed forsvinner fra kommunen.

Slagorda om «valgfrihet» og «fri konkurranse» betyr på kort sikt at stadig flere områder underlegges markedsstyring, og at kapitalistvennene til Høyre, Frp, KrF og Venstre får tilgang til stadig nye markeder og dermed økt profitt. På lengre sikt vil de kommunale «monopolene» med sikkerhet bli erstatta av private monopoler ved at storkonserner overtar, og da uten folkevalgt kontroll. Rødt vil kjempe for at skattebetalernes penger ikke skal ende hos nasjonale og internasjonale profitører.

Politikere fra mange partier hevder at konkurranseutsetting og privatisering betyr at vi får mer igjen for pengene. Vi vet fra tilsvarende forsøk i Norge og i utlandet at konkurranseutsetting er en kostbar affære, som på sikt verken gir bedre tjenester eller lavere kostnader.

Ei rekke kommunale etater og virksomheter i Oslo har blitt omorganisert som kommunale foretak (KF). Neste etappe er omgjøring til aksjeselskaper. I disse selskapene og deres datterselskap risikerer de ansatte dårligere arbeidsvilkår, spesielt dårligere pensjonsordninger. Dette er en følge av at anbudskonkurransene ofte vinnes av de med dårligst pensjonsordning. Samtidig svekkes mulighetene for demokratisk innsyn og kontroll fordi bystyreflertallet hardnakka holder på at den eneste interessen bystyret har i disse selskapenes drift, er at de tjener penger. Men som innbyggere av byen har vi interesse av innholdet i kinotilbudet, leveringssikkerheten og prisen på strømmen, rutetilbudet og prisene på kollektivtrafikken, at søppeltømminga foregår daglig og at bemanningen i eldreomsorgen er stabil. Dette er det vi vil at bystyret skal sørge for.

Bystyret har vedtatt å dele inn bydelenes og de kommunale etatenes virksomhet i en bestillerdel og en utførerdel. Dette gjøres for at det skal bli lettere å la private bedrifter overta det som har vært kommunal virksomhet. Men resultatet er dobbeltarbeid og enda mer meningsløst byråkrati. Rødts forslag om å avvikle bestiller/utfører-modellen har til nå ikke fått støtte fra andre partier i bystyret. På svært mange områder fungerer denne «liksom-kommersielle» modellen bare til å frata folk rettigheter og frita politikerne for ansvar. Mot denne modellen stiller Rødt Oslo krav om at politikerne som vedtar tjenesteomfanget skal være demokratisk valgt, at tjenestene skal underlegges demokratisk kontroll og at velferdsstaten opprettholdes.

Konkurranseutsetting, omdanning til kommunale foretak, aksjeselskap og bestiller/utfører-modellen er dessuten bare skritt mot full privatisering i neste omgang.

Rødt er ellers mot å finansiere skoler, sjukehjem, veger og andre offentlige anlegg gjennom det som kalles OPS (offentlig-privat samarbeid), fordi all erfaring viser at denne finansieringsmetoden gjør nye anlegg dyrere for kommunene, samtidig som private aktører får større fortjeneste.

Oslo kommune som arbeidsgiver

Til tross for nedskjæringer, utskillinger og konkurranseutsetting er Oslo kommune fortsatt en av byens største arbeidsgivere. Rødt mener kommunens rolle som arbeidsgiver og dens holdning ovenfor de ansatte skal være underlagt folkevalgt styring. Det er et standpunkt vi langt på veg er alene om i bystyret. For eksempel overlates det til byrådet å bestemme kommunens overordna posisjoner ved tarifforhandlinger, dette uten at bystyret en gang orienteres. Samtlige andre partier synes det er greit å slippe politisk ansvar, når byrådet løper borgerskapets ærend også som arbeidsgiver.

Formelt sett har ordinært ansatte i Oslo kommune relativt gode vilkår når det gjelder faglige rettigheter, medbestemmelse og innsyn. Likevel er det grunn til kritikk. Lønnsnivået er generelt lavt. Deltidsansettelser og lovstridige midlertidige kontrakter er satt i system. Mange kommunalt ansatte, særlig kvinner, har så små stillingsbrøker at jobben ikke gir opptjening av pensjonsrettigheter. Vi opplever også at lov- og avtaleverk settes til side og at viktig informasjon holdes tilbake.

Samtidig spekulerer kommunen både i omfattende bruk av overtid og i ulønna ekstrainnsats fra den enkelte ansatte. På grunn av rasjonaliseringer og kutt i tjenestetilbudet strekker ikke den tilmålte tida til, og den tildelte tjenesten man er satt til å yte dekker ikke behovet. Innenfor omsorgsyrkene, og særlig i de hjemmebaserte tjenestene, tvinges ansatte til arbeid ut over instruks og arbeidstid for å opprettholde yrkesstolthet og anstendighet. Dette vet og vil den kommunale ledelsen.

Også organisasjonsendringene i kommunen setter de ansatte under angrep. Når driftsformen endres fra kommunal virksomhet til foretak eller aksjeselskap, svekkes gjerne de faglige rettighetene.

Kommunens angrep på egne ansatte er uttrykk for byrådets klassetenking. Vi ser det praktiske resultatet av et ideologisk ønske om å ta frata fagbevegelsen opparbeidde rettigheter og svekke de ansattes kår.

Rødt går mot all privatisering av kommunale tjenester. All kommunal virksomhet som er privatisert eller organisert som foretak eller selskap, må tilbakeføres til ordinær kommunal regi, og alle ansatte skal tilbake til vanlige tariff- og pensjonsrettigheter.

Rødt vil kjempe mot sosial dumping blant kommunalt ansatte. Om det tvinges gjennom at en virksomhet privatiseres eller omorganiseres, må prinsippet være at beste tariffavtale skal gjelde og at alle skal ansettes hos den nye arbeidsgiveren. Ansatte som ikke ønsker overgang, må tilbys fortsatt jobb i Oslo kommune.

Rødt går inn for at bestiller/utfører-modellen avvikles.
Rødt krever tett oppfølging av private selskaper som allerede har tatt over kommunale tjenester. Kontraktene må sies opp ved mislighold og avvikles ved utløp.
Rødt går inn for at kommunalt ansatte skal ha rett til fast heltidsjobb og for at kommunen avskaffer stillingsbrøker som ikke gir pensjonsopptjening.
Rødt går inn for seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon for kommunalt ansatte fra fylte 62 år og for generelle forsøk med sekstimersdag.
Rødt vil gi de ansatte bedre lønns- og arbeidsvilkår og styrke deres faglige rettigheter.
Dersom den generelle AFP-ordninga svekkes, vil Rødt gå inn for at kommunen tilbyr sine ansatte ei tidligpensjonsordning som er minst like god som dagens.
Sysselsettingstiltak og «frivillig innsats» må ikke fortrenge ordinære arbeidsplasser eller undergrave gjeldende tariffavtaler.
Rødt går inn for at kommunen skal ha et antall lærlingplasser som tilsvarer minst 1 promille av kommunens folketall. Vi går inn for å gjenopprette lærlingkontoret/-etaten.

2. Industri- og næringspolitikk

Oslo er i ferd med å bli bare en kontor- og serviceby. De fleste av Oslos tradisjonsrike storbedrifter er i dag lagt ned eller har flytta produksjonen ut av byen. Samtidig skjer det ei overetablering innen servicenæringene: Finans, kjøpesentre, konsulentfirmaer, kontorbygg og så videre. Ungdommen får mindre valgmuligheter når det gjelder utdanning og yrke. Fagbevegelsen mister sine sterkeste fester i privat sektor. Lønnsforskjellene og ulikhetene øker dramatisk. På den ene siden har vi de urimelig godt betalte jobbene til et lite mindretall av ledere, finansfolk osv. På den andre siden har vi «tjenerskapet» til dette sjiktet, de uorganiserte og underbetalte i varehandel, hotell og restaurant osv., og de underbetalte jobbene i offentlig sektor.

Årsaken til dette er dels at kapitalen finner ei slik utvikling mest lønnsom, dels at myndighetene sentralt ikke gjør noe for å prøve å styre etableringspolitikken. Oslos myndigheter gjør heller ikke stort for å legge til rette for fortsatt drift innen industri og tradisjonelle næringer i byen. Det vil kreve at byplanleggingen legges om, slik at det sikres hensiktsmessige arealer til industri, og at kommunen bygger nødvendig infrastruktur som gjør moderne bærekraftig industriproduksjon mulig.

På samme måte må det tas i bruk politiske virkemidler for å demme opp for overetablering innenfor varehandel og hotell- og serveringsnæringen. Reguleringsvedtak, trafikkregulering og parkeringsbestemmelser må brukes for å forhindre etablering av nye og utvidelse av eksisterende bilbaserte kjøpesentre. Tildeling av salgs-, serverings- og skjenkebevillinger må brukes til å redusere alkoholbruk og forhindre geografisk overkonsentrasjon av skjenkesteder. Det må også kunne brukes til å bremse store aktører, til å slå ned på skattesnusk og ulovligheter og til å sikre ansattes rettigheter og arbeidsvilkår. Målet må være å gi grunnlag for ryddig handel og servering, og for offentlige og private servicetilbud der folk bor.

Rødt vil kjempe for å beholde de industriarbeidsplassene som er igjen i byen og for etablering av nye.
Rødt vil i hovedsak være mot omregulering fra industri til andre formål og vil arbeide for at det legges til rette arealer og infrastruktur for nåværende og ny industri.
Oslo havn er en hjørnestein i Oslos næringsliv og bidrar til å redusere miljøskadelig transport på veg. Rødt vil arbeide for at havna skal få tilstrekkelige arealer og ressurser til å drive moderne havnedrift. Den nye containerhavna som skal bygges på Sjursøya, må ikke tvinges til avvikling i 2011.
Rødt vil at kommunen skal utvikle terminalområdet i Groruddalen slik at det sammen med havna blir et plasseffektivt, bærekraftig og framtidsretta logistikksenter.
Rødt vil at godstransport og yrkestrafikk skal få bedre framkommelighet ved at vegnettet tilrettelegges og privatbilismen reduseres. Kommunen må skaffe tomt til trailerparkering slik at langtransportsjåførene får akseptable forhold.
Rødt støtter fagbevegelsens kamp mot sosial dumping. Oslo kommune og virksomheter hvor kommunene har kontrollerende eierskap må bare benytte firmaer med skatte-, lov- og tariffmessige forhold i orden.
Rødt krever at kommunen tar herredømme over produksjon og distribusjon av strøm og sikrer politisk styring. Kommunen skal ikke selge eierandeler, men arbeide for at all produksjon og distribusjon av kraft for Oslo kommer i ordinært kommunalt eie.
Rødt vil gå mot etablering av nye handelssentre og nye bank- og finanspalasser.
Rødt støtter kampen for skikkelige lønns-, arbeids- og ansettelsesvilkår i servicenæringene. Vi vil sette som forutsetning for tildeling av bevilling til salgs-, serverings- og skjenkevirksomhet at lover og skatteregler er overholdt og at de ansatte har tariffavtale. Vi går mot utvida åpningstider helg og natt.
Rødt vil kjempe mot utflytting av statlige tilsyn og virksomheter. Nyetablering av slike virksomheter kan imidlertid skje i distrikta.
Rødt vil styrke arbeidet for at private virksomheter forplikter seg til å ta inn lærlinger.

3. Alle har rett til å bo

Rødt mener det er en menneskerett å kunne disponere en høvelig bolig til en kostnad som står i et rimelig forhold til inntektene. Boligen er en del av samfunnets infrastruktur på samme måte som veg, skole, strøm og helsevesen. Det må derfor i hovedsak være en offentlig oppgave å sørge for at boretten oppfylles ved bolig gjennom boligsamvirke, leie av kommunal leilighet eller i begrensa utstrekning ved sjøleierbolig.

I norsk målestokk har Oslo en høy andel utleieboliger, men da markedet som styringsmekanisme blei innført på 1980-tallet, forsvant mye av det sosiale aspektet ved utleiesystemet. Kommunen har seinere fulgt opp ved å innføre «gjengs leie». Rødt Oslos hovedkrav er at boligene tas tilbake fra det frie markedet. Dette kan gjøres ved:

At det opprettes et stort antall ikke-kommersielle utleieboliger, herunder at dette legges inn som krav ved alle planer for nye boligfelt.
At det gjeninnføres prisregulering (maksimalpris) ved salg og utleie, gjerne knytta til gunstig finansiering gjennom Husbanken.
At boligrenta også i de private bankene styres politisk.

Det som er av kommunale leiegårder, har i årtier forfalt på grunn av manglende vedlikehold. Det som er gjort, er gjerne betalt av leieboerne sjøl. Kommunen må ta ansvar for å pusse opp gårdene til god standard uten at regninga skyves over på leieboerne. Salget av kommunale gårder må stoppes, og kommunen må ekspropriere private gårder som ikke holdes ved like.

Forvaltninga av eiendommene må være i en boligetat og ikke i et kommunalt foretak (KF) med overskudd som formål. Leieboernes organisasjoner må være representert i styret av forvaltningen. Leia må reduseres kraftig og ikke være markedsbasert. Ved tildeling av kommunal bolig bør det være ei maksimum ventetid på en måned før innflytting i fast bopel kan finne sted.

Det må åpnes for andre boformer enn standard kjernefamilie og legges til rette for et variert utvalg av boliger. Vi ønsker opplegg for sjølstyrte kollektiver og for gårds- eller kvartalsvise fellesarealer. Samtidig ønsker vi et prisnivå som gjør at enslige som ønsker å bo for seg sjøl, skal ha råd til det. Det må være mulig å velge en lavere standard og å delta aktivt i deler av bygging og oppussing, dersom dette kan bidra til å redusere boomkostningene. Det må være sjølsagt at slike muligheter innreguleres i nye prosjekter, men vi ønsker også at kommunen utreder mulighetene for dette i eldre byområder.

Når nye områder skal reguleres/klargjøres for utbygging, må kommunen sørge for at det bygges leiligheter med livsløpsstandard og variert størrelse.

Kommunen skal samarbeide med boligbyggelag og stille med rimelige tomter under markedspris. Framføring av vann, strøm, telefon, breiband og kloakk skal være til sjølkost. Vegnett, barnehager, skoler, ungdomsklubber, eldresentre o.l. skal planlegges og etableres i tide. Men slik infrastruktur skal ikke finansieres gjennom tomte- og boligpris. Nye boområder må ha tilstrekkelig med grøntarealer til allsidig bruk, ikke bare pyntestriper med plen mellom blokker.

Byggebransjen og boligene er et nøkkelledd for ei mer miljøvennlig framtid. Det må stilles krav om bruk av miljøvennlige, energisparende og varige materialer og planløsninger. Ved oppussing og riving må det tas tiltak for gjenbruk. Kommunen bør iverksette byøkologiske pilotprosjekt for å høste erfaringer om alternativ organisering av bymiljøet.

Den offentlige bygningskontrollen på gjenopprettes. Det har vist seg gang på gang at byggherrers og entreprenørers egenkontroll ikke er holdbar. Det må videre opprettes et kommunalt boligtilsyn.

Kommunen må legge til rette for at det kan bygges flere rimelige studentboliger i regi av samskipnadene.

Alle nye boliger må ha universell utforming. Det samme kravet bør stilles ved alle større rehabiliteringer om dette ikke er i motstrid til sterke verneinteresser.

Rødt er mot eiendomsskatt på boliger av vanlig husbankstandard. Vi er imidlertid for slik skatt på næringseiendommer og på store og luksuriøse boliger. Rødt vil arbeide for lovendringer som gjør det mulig å skattlegge statlige eiendommer og å kunne ta hensyn til husstandens inntekt og størrelse ved beregning av eiendomsskatt.

Rødt krever:

Det må utvikles tilpassede boalternativer for folk som av helsemessige eller andre grunner trenger noe annet enn egen leilighet og gis individuell oppfølging for dem som trenger det for å venne seg til å bo i egen bolig.
Handlingsprogrammet for Oslo indre øst må gjenopprettes og videreføres sammen med de nye programmene for Groruddalen og Søndre Nordstrand.
Det må etableres ei gunstig finansieringsordning for heiser i eldre bygårder. Det må legges en plan med finansiering for å få bad og wc i alle leiligheter innen 2013.
Ungbo-boligene må pusses opp til en rimelig standard. Husleiene på Ungbo må subsidieres.
Boområder skal være boområder. Rødt sier nei til natteskjenking i boligstrøk, også i armene på den såkalte skjenkeblekkspruten. Det bør etableres en praksis med nabovarsler før søknader om skjenkeløyve behandles.

4. Oppvekst

Barnehage

Alle førskolebarn skal ha rett til et godt, gratis barnehagetilbud tilpassa sine og foreldrenes behov. Bygging og drift av barnehager er et offentlig ansvar. Rødt er mot privatisering av barnehagetilbudet. Omsorg kan ikke utføres med lønnsomhet som målsetting. Det skal ikke være lov å ta ut fortjeneste fra barnehagedrift. Barnehagen er viktig for at alle barn skal sikres likeverdige og gode oppvekstvilkår og en god barndom.

Barnehagen skal være et sted for lek, omsorg, læring og tilsyn. Innholdet skal preges av respekt for det enkelte barns eget verd og av ei solidarisk og kollektiv holdning. Utvikling av sosial kompetanse, språk, fantasi og kreativitet er det viktigste i barnehagen.

Barnehagen skal være et godt offentlig tilbud til alle barn. Det må være nok personale, små nok barnegrupper og egna lokaler slik at barnas behov dekkes og personalet har gode arbeidsforhold. Rødt vil ha slutt på at de kommunale barnehagene må spinke og spare på vedlikehold, driftsbudsjett og vikarbudsjett. Trange budsjetter sliter på de ansatte og gir dårligere tilbud for barna.

Minoritetsspråklige barn og foreldre representerer en ressurs for barnehagen. Det er viktig at foreldra sikres informasjon på et språk de forstår. Minoritetsspråklige barn skal møte eget morsmål i barnehagen. Dette kan organiseres som byomfattende tiltak.

Rødt krever:

Gratis barnehage til alle barn. Rødt vil igjen fremme forslag om en nedtrappingsplan for barnehageprisene.
Full barnehagedekning nå. Rødt vil fortsette å fremme forslag om bygging av kommunale barnehager. Oslo kommune må kreve tariffavtale i private barnehager. Omsorgsbygg KF må omdannes til kommunal etat.
Økt pedagogisk bemanning. Det må være ei styrerstilling per tre avdelinger. Alle avdelinger må ha pedagogisk leder. Bruk av dispensasjon må følges av tilbud om utdanning. Barn med spesielle behov må sikres et fullverdig tilbud. Det må settes inn vikarer ved fravær.
Rødt vil jobbe for tilbud om kompetanseheving for alle assistenter i byens barnehager.
Alle barnehager skal kunne bruke kollektivtransport og besøke kultur- og idrettsinstitusjoner uten egenbetaling. Muligheten til turer og aktiviteter utafor barnehagen er viktig for barnas utvikling.
Rødt er mot merinntak og fleksibel skolestart. Femåringer har det best i barnehagen, og overfylte avdelinger er ikke bra for noen. Alle femåringer skal tilbys gratis kjernetid i barnehage, slik som ordninga nå er blitt i de fire bydelene i Groruddalen.
Det må etableres barnehager med utvida åpningstid slik at det også finnes et tilbud for foreldre som arbeider skift. Dette inkluderer nattåpne barnehager.
Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være. Alle barnehager må ha et sikkert ute- og innemiljø i tråd med Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Rehabilitering og vedlikehold er like viktig som nybygging.
Barnehagen skal være fri for forkynning og ikke ha kristen formålsparagraf. Barnehagen skal være et møtested for barn med bakgrunn fra alle kulturer, religioner og livssyn.
Gratis byomfattende tolketjeneste må være tilgjengelig. Barnehagene må ha mulighet til å gi god informasjon til alle foreldre.

Grunnskolen og videregående skole

Rødt vil ha en god, offentlig skole som gir alle barn og unge rett til tilpassa, likeverdig opplæring, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og religion og uavhengig av hva foreldra tjener. Vi er for en offentlig skole som rommer ulike pedagogiske retninger, og som åpner for større forsøksvirksomhet enn det vi finner i dag. Rødt er for en konfesjons- og livssynsfri skole. All skolegang skal være gratis.

Oslo-skolen er i dag styrt etter såkalte New Public Management-prinsipper. Skolen er sterkt målstyrt. Ansvar for å nå måla og holde budsjettet er lagt på den enkelte skole. Oppgaver som før lå i Utdanningsetaten ligger nå på det enkelte arbeidssted. Omfattende byråkratiske rapporteringssystemer er tatt i bruk, og tar tid fra pedagogisk virksomhet. Skolene rangeres og henges ut offentlig på bakgrunn av tester som faginstanser ikke går god for. Bystyreflertallet bestemmer størrelsen på budsjettet, mens hver enkelt skole får ansvar for å skjære ned på antall lærerstillinger når politikerne har bevilget mindre penger enn det er behov for.

Kommunen forsøker å splitte lærerne ved å påtvinge dem uønskede individuelle, lokale lønnstillegg. Slik har vi fått en sterkt konkurransepreget Oslo-skole, hvor bare det som kan måles teller.

Vi har fått en skole som legger mindre vekt på menneskelig vekst, og som er sterkt prestasjonsfiksert. Resultater på enkeltprøver og den enkeltes individuelle prestasjoner er det som blir verdsatt. Rødt ønsker en skole som er utviklingsorientert, og gjør mennesker i stand til å bli aktive deltakere i samfunnet. Rødt vil ha en skole som utvikler hele mennesker. Opplæringen skal tilpasses den enkelte slik at alle får utviklet evnene sine på best mulig måte, samtidig som det legges stor vekt på sosialisering, fellesskap og klassemiljø.

Oslo-skolen har i dag et test- og prøveregime som overgår alle andre kommuner i landet. Byrådet har gått i spissen for innføring av fleksibel skolestart og oppretting av fellesskoler for ungdomstrinnet og videregående (8-13-skoler). Dermed har Oslo fått glidende overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole. Rødt vil fortsette å kjempe mot denne utviklinga. Rødt vil ikke ha en skole hvor elevene settes opp mot hverandre.

Skolebudsjettene øker tilsynelatende i kroner, men skolene betaler i dag husleie til Undervisningsbygg KF. Ingen skoler betalte «husleie» før. Husleieøkninger resulterer i kutt. Lærerstillinger forsvinner. Utdanningsetaten har også inngått en avtale om utbygging og drift av data med Siemens. Driftsutgiftene er skyhøye og veltes over på skolenes budsjetter. Resultatet er færre lærerstillinger.

Oslo-skolen er en mangfoldig møteplass med elever fra mange land og kulturer. Rødt ser dette som en viktig ressurs og en berikelse for skolen. Dessverre blir mange elever gjort til problemer på grunn av at de ikke får undervisning på et språk de forstår. Norskopplæringa i mottaksklasser for nyankomne elever på ti måneder er alt for kort. All forskning viser at det tar mange år å lære seg et nytt språk så godt at en kan tilegne seg nye kunnskaper på dette språket. Elevene får heller ikke fagundervisning på et språk de forstår inntil de kan klare å følge fagundervisningen på norsk, slik regelverket krever.

Rødt krever:

Mer penger til skolen. Flere, ikke færre, lærertimer i grunnskolen og videregående skole. Fjern stykkprisfinansiering. Klassedelingstallet må gjeninnføres, og det må bli færre elever i klassene. Alle skoler må få bevilgninger etter antall klasser, ikke etter antall elever. Ressurser til spesialundervisning må komme i tillegg.
Gjeninnføring av morsmålsopplæring og fagopplæring på morsmålet. Lese- og skriveopplæring på morsmålet til flest mulig barn. Tiden i mottaksklasser for nyankomne må forlenges.
Avskaff Oslo-prøven og bruken av nasjonale prøver. Stopp prøvepresset på elevene, tida skal brukes til opplæring, ikke drilling før tester. Ingen offentlig rangering av skoler.
Slutt på konkurranse mellom skolene. La alle barn få plass på sin nærmeste skole. Stopp fritt skolevalg.
Bevar fellesskapet. Gjeninnfør felles skolestart i første klasse. Stopp fleksibel skolestart.
Stopp tvungen aldersblanding. Dette, som i noen sammenhenger kan være et godt virkemiddel, er nå med på å ødelegge Oslo-skolen.
Øk antall pedagoger for første klasse. I 1997 var det to pedagoger per 18 barn i 1. klasse. Dette må gjeninnføres.
Skolebygningene må igjen under full offentlig styring. Undervisningsbygg KF må omdannes til kommunal etat.
Kontinuerlig vedlikehold, opprusting og modernisering av skolene. Fortgang i arbeidet med å bygge nye skoler.
Retten til spesialundervisning må ikke undergraves. Vedtak må følges opp med penger. Egne spesialskoler må bygges ut. Integrering må skje på de integrertes premisser.
Avskaff KRL-faget. Det må erstattes med et konfesjonsfritt livssyns-, filosofi- og etikkfag.
Forsøk med karakterfrie ungdomsskoler. Det må jobbes for å finne vurderingssystemer som fungerer faglig oppbyggelig og fornuftig.
Alle skoler skal kunne bruke kollektivtransport og besøke kultur- og idrettsinstitusjoner i Oslo kommune uten egenbetaling. Muligheten til turer og aktiviteter utafor skolen gir bedre opplæring.

Videregående skole

Rødt vil ha en videregående skole som gir god fagopplæring eller studiekompetanse til de som ønsker det. Det er et stort problem at retten til videregående opplæring begrenses til noen år, og at den kun gjelder for en kort periode i livet. Dagens system vil tvinge elevene gjennom ei rask og målretta utdanning. Det gis lite rom for utprøving eller omvalg, uten at man samtidig mister retten til opplæring. Rødt vil utvide retten til videregående opplæring og åpne for å gjøre omvalg eller å utsette opplæringa dersom det er best for den enkelte. Dette krever at det opprettes flere plasser i den videregående skolen i Oslo.

Mye av elevenes motivasjonsproblemer i skolen er et resultat av rasjonaliseringstankegangen som tvinger mange elever til å fullføre utdanninga på kort tid. Dette gjør at svært mange dropper ut av videregående uten å fullføre, og bare noen av dem kommer seg inn igjen i utdanningssystemet gjennom voksenopplæringa. Voksne mellom 24 og 29 år er i en situasjon der de verken har rett til videregående opplæring eller voksenopplæring.

Mange elever i den videregående skolen har hatt tilrettelegging og ulike hjelpetiltak i grunnskolen. I dag gjør de økonomiske rammene til de videregående skolene det umulig å opprettholde et skikkelig tilbud til disse elevene. Tilrettelagt opplæring og spesialundervisning må gjennomføres også i den videregående skolen.

En skole trenger gode og forutsigbare økonomiske rammer for å kunne planlegge driften. Det gir trygghet både for elever og lærere. Stykkprisfinansiering gir dårlige rammer og svært liten forutsigbarhet, og den fører til at elevene blir sett på som et middel for å få budsjettet til å gå opp. Vi må tilbake til rammefinansiering, der skolen får dekket de reelle driftsutgiftene og samtidig får mulighet til modernisering av teknisk utstyr.

Det reine karakterinntaket er dempet gjennom bystyrets inndeling av Oslo i geografiske soner. Rødt går inn for et sterkere geografisk styrt inntak til videregående skoler, men vi ser også at elever kan ha behov for å skifte miljø. Vi må aktivt motarbeide at skoler stemples som A- og B-skoler på grunnlag av opptaket. Det må lages en handlingsplan, slik at vi får skoler med en bredt sammensatt elevmasse.

Rødt krever:

Gjeninnfør klassedelingstall på 12 for yrkesfag og 25 på studiespesialisering. Fjern stykkprisfinansieringa. Bevilgninger til spesialundervisning og særskilt tilrettelegging må komme utenom rammetilskuddet. Lærertettheten må økes.
Økt støtte til forsøk med alternative vurderingsformer. Forsøka bør omfatte ulike typer vurderingsformer til både standpunkt og eksamen. Spesielt er det viktig å komme i gang med forsøk med vurderingsformer uten karakterer.
Opptak som gir forutsigbarhet. En elev som er kvalifisert til en plass på en skoles VG1-kurs, må ha rett til å fullføre skolegangen på samme skole.
Alle skal ha rett til opplæring. Voksne mellom 24 og 29 år må få rett til opplæring innenfor dagens system, enten i videregående opplæring eller voksenopplæring.
Gratis læremidler på alle studieretninger.
Kommunen må sikre at det finnes nok lærlingplasser til at elevene på de yrkesfaglige linjene får fullført utdanninga.

Skolefritidsordning

Rødt vil at skolefritidsordningen (SFO) skal være tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi. Dyre kommunale SFO-ordninger med for få ansatte åpner for private løsninger for de som har råd til å betale. Gode offentlige skolefritidsordninger er billig forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og viktige arenaer for utvikling av språklige og sosiale ferdigheter. De er også nødvendige for å sikre kvinners mulighet til å være yrkesaktive. Rødt vil jobbe for et bedre innhold i SFO-ordninga slik at vi får et godt tilbud som kan favne forskjellige oppvekstvilkår og det enkelte barns behov samt et mer helhetlig opplegg for skole og SFO, både pedagogisk, sosialt og for miljøet.

Rødt krever:

Gratis og offentlig finansiert SFO-tilbud til alle barn i 1.- 4. klasse innen 2009.
Som et skritt på vegen mot gratis heldagsskole, må det innføres en maksimalpris i SFO på 800 kroner per måned for heldagsplass og 500 kroner for deltidsplass.
Det må innføres søskenmoderasjon og inntektsbasert prisjustering. Barnegruppene i SFO skal være på maksimum 20 barn. Areal- og bemanningsnormer skal sikre barna gode og trygge forhold.
Det må iverksettes tiltak for å øke den pedagogiske bemanninga i SFO.
Skole og SFO må samla sett ha et godt tilbud om servering av mat, inkludert ett varmt måltid per dag.

5. Helse- og sosialpolitikk

Kommunen er et nøkkelledd i helse- og omsorgstjenestene. Utgangspunktet må være at innbyggerne skal få de tjenestene de har behov for, uavhengig av egen eller familiens økonomi. Rødt går mot at kommunen har en begrenset «tilbudskatalog» som brukerne må velge fra.

På grunn av budsjettkutt og at stadig flere oppgaver flyttes til bydelene uten tilsvarende overføring av penger, er det mange i Oslo som ikke får den hjelp de trenger. Dette gjelder hjemmetjenester, tilbud om tverretatlig rehabilitering og habilitering og plass på sjukehus/sjukehjem, og det gjelder økonomisk sosialhjelp.

Bestiller/utfører-modellen er en byråkratisk og kostbar organisasjonsform som skal gjøre offentlige tjenester klare for konkurranseutsetting og andre former for privatisering. Rødt vil avvikle dette systemet.

Den nye sjukehjemsetaten er — i hendene på H/Frp-byrådet — også et tiltak for å kunne privatisere offentlige tjenester. Rødt mener prinsipielt at velferdstjenestene bør drives av det offentlige, men aksepterer den lange tradisjonen for at humanitære organisasjoner er med. Vi går imidlertid mot å slippe inn reint kommersielle aktører, og vi går også mot å slippe til ikke-offentlige aktører i større omfang enn i dag.

Byens sjukehjem bebos av stadig sjukere og mer hjelpetrengende eldre. Det er alt for strenge krav for å få sjukehjemsplass. Sjukehusreformen har ført til et svarteperspill om hvor de sjukeste skal være. Rødt ønsker ei sterk utbygging av sjukehjem og andre botilbud for eldre. Det må være like inntakskriterier for hele byen, ikke som i dag at bydelene baserer seg på at en mer eller mindre tilfeldig prosentdel av eldrebefolkninga skal kunne få institusjonsplass. Det må være nok faste plasser slik at ikke rehabiliterings- og utskrivningsplassene tas opp av faste beboere, og slik at fritt sjukehjemsvalg blir en realitet.

Bemanninga på sjukehjem må økes i samsvar med at beboerne trenger mer hjelp. Det bør innføres en bemanningsnorm for tjenesten. Tilbudet til aldersdemente må styrkes. De ansatte må få etterutdanning på feltet. Tilsvarende behov er det for eldre med rusproblemer og psykiatridiagnoser

Eldreomsorgen må tilpasses den økende andelen eldre med innvandrerbakgrunn.

Sjukehjemsbygningene må rustes opp. Ikke-medisinske oppgaver (som reinhold og kjøkken) må framleis være kommunale oppgaver.

Den kommunale hjemmetjenesten må styrkes. Det viktigste er å ha en tjeneste som tilpasses den enkeltes behov, og som er dimensjonert for i størst mulig grad å gi brukerne fast personell som de er trygge på. «Fritt brukervalg» er et blindspor som Rødt går mot.

Eldresentrene er viktige møteplasser i pensjonisttilværelsen. De bidrar til trivsel og helse og er viktige kulturbærere. Det er viktig med eldresentre som er så nær brukerne at de fleste kan komme seg dit på egen hånd uten å måtte bestille transport dagen før. Rødt går derfor inn for et utvidet nett av eldresentre, gjerne kombinert med oppsøkende tjeneste.

Bruken av egenandeler rammer mest dem som har minst. Rødt vil fjerne egenandelene på personlig assistanse, trygghetsalarm, blåresepter, legevakt, vaksiner og andre ordinære helsetjenester. Så lenge det blir krevd egenandeler for legehjelp, bør det ikke være separate frikort for legehjelp og fysioterapi.

Rødt vil ha en psykiatri som tilsvarer folks behov og ikke den farmasøytiske industriens. Psykiatrien skal ha et omfang som dekker det reelle behovet i alle aldersgrupper. Akuttilbudet må styrkes og bli reelt. Aktivitetshus og kafeer i bydelene og opplegg som «Aktiv på dagtid» mener vi er gode ordninger som bør videreutvikles og styrkes.

Det tverretatlige tilbudet til stoffmisbrukere må styrkes. Felttilbudet med helsehjelp og gatejuristordninga må sikres. Det må finnes nok behandlingsplasser sånn at misbrukere kan få hjelp når de er motivert og har bruk for det. Det må også være tilstrekkelig med akuttplasser for rusmisbrukere. Bydelene må ha gode tilbud for bo- og arbeidstrening.

Satsene for økonomisk sosialhjelp må heves til et nivå som sikrer en verdig levestandard. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort beregninger av hva ulike husstandstyper trenger, og denne normen bør benyttes. Lov om sosiale tjenester må praktiseres slik at minstesatser ikke blir brukt som «tak». Byrådet må kartlegge underforbruket av økonomisk sosialhjelp, og det må budsjetteres ut fra hva folk faktisk trenger av sosialhjelp. Kontantstøtte må ikke gå til fradrag i økonomisk sosialhjelp. De som trenger økonomisk eller praktisk hjelp, skal ikke utsettes for nedverdigende behandling på sosialkontor eller hos andre instanser.

Rødt krever:

Styrking av den tverretatlige rehabiliterings- og habiliteringstjenesten.
Tilrettelagte kommunale boliger for funksjonshemma som trenger det, uavhengig av alder.
Styrking av tverretatlige tilbud for enslige asylsøkere.
At utgifter til omfattende tiltak for enkeltpersoner innen for eksempel barnevern og psykiatri må dekkes av kommunen sentralt, slik at ikke tilfeldige flyttinger ødelegger bydelsøkonomien.
Antallet kommunalt ansatte fysioterapeuter må økes.
Tolketjenesten for legevakt, spedbarnskontroll osv. må styrkes.

6. Miljø og samferdsel

Trafikk

Biltrafikken i Oslo er i dag ei sterk miljøbelastning. Bilen forurenser, bråker, tar plass, skader og dreper folk og lager barrierer mellom dem. I Oslo ligger forholda til rette for en storstilt overgang til kollektivtrafikk. Andelen reiser til fots og med sykkel kan også økes vesentlig. For å få dette til kreves en kombinasjon av positive tiltak og restriksjoner, og av miljøhensyn er det nødvendig å gjøre dette raskt.

Rødt vil ha hurtig utbygging av sykkelvegnettet med egne gjennomfartsårer for sykkel i indre by. Mange steder vil dette måtte gå på bekostning av parkeringsplasser på gatenivå. Vedlikeholdet av sykkelvegene (reasfaltering, brøyting, fjerning av grus og løv) må prioriteres. Kommunen må overta systemet med bysykler, og det må utvides geografisk.

Det er nødvendig med billigere og hyppigere kollektivtransport med bedre dekning av mange områder og flere tverrgående linjer. Trikk og buss må få økt framkommelighet med egne traseer og aktiv signalprioritering. Rødt vil ha en konkret plan for nedtrapping av prisene på kollektivtransporten med mål at den skal bli gratis.

Rødt vil ha strenge restriksjoner på bilbruk. I indre by vil vi at bilkjøring og parkering forbeholdes beboerne, nyttetrafikk og bevegelseshemma. Samtidig bør det legges til rette for bilkollektiver. Det er beregna at en bil på deling erstatter ca. sju privatbiler. Det må reguleres egne avgiftsfrie parkeringsplasser for bilkollektivene i alle deler av byen, og særlig ved trafikknutepunktene.

Rødt er skeptisk til bompenger og andre former for vegprising, da slike opplegg går mest ut over arbeidsfolk, mens overklassen kan kjøpe seg fri. Ut fra miljøhensyn vil vi imidlertid vurdere ethvert forslag konkret.

Byrådets politikk med oppsplitting av Oslo Sporveier og konkurranseutsetting av drift og vedlikehold er ødeleggende. Det må opprettes en kommunal transportetat for å eie og drive kollektivtransporten i byen, eventuelt i samarbeid med nabokommunene. Rødt sier nei til anbud på drift av ruter og vedlikehold av bane og materiell. Det må legges ei samla plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Sporveien, og driftstilskuddet må trappes kraftig opp.

Transporttjenesten til funksjonshemma (TT) må være uten tak på antall reiser. Egenandelen skal ikke være høyere enn vanlig kollektivbillettpris. Samtidig må den ordinære kollektivtransporten i størst mulig grad tilpasses funksjonshemma brukere.

Rødt er ellers:

For offentlig støtte til utvikling av bildelingssystemer og at kommunen benytter bilkollektiv i stedet for egne kjøretøy der det er mulig.
Mot etablering av nye bilbaserte kjøpesentre og mot utviding av eksisterende sentre.
Mot utbygging av Vestkorridoren (ny E18 vest).
For utbygging av hovedvegnettet når dette kan gi store miljøgevinster. E6 i tunnel eller under lokk gjennom Groruddalen er et eksempel på dette.
For å utvikle systemet med innfartsparkering ved kollektivknutepunkter i utkanten av byen («park and ride»).
For bilrestriksjoner (kjøreforbud, fleksible fartsgrenser) basert på konkrete målinger av luftforurensning.
For at en ved utbygging av miljølokk og tunneler skal rense avgassene og fjerne svevestøvet, slik at tiltaka ikke bare har effekt mot støyforurensning.

Andre miljøtiltak

Oslo har ikke mer natur å miste. Grøntområdene og markagrensa trues av utbygging. Det er nødvendig å samordne areal- og transportplanlegginga ut fra menneskenes behov og naturens begrensninger. Denne samordninga må skje på regionalt nivå, fordi den berører og krever tiltak i hele Stor-Oslo-regionen. Staten må delta på en forpliktende måte.

Markagrensen må ikke flyttes lenger inn i Marka. I Marka og fjordområdene må naturvern og kulturvern ha første prioritet. Østensjøvannet og områdene rundt må bevares. Likeledes grønne områder og parker i byen. Grøntområdene må vurderes helhetlig i byplanleggingen, og utvidelse til sammenhengende områder må sikres. Vedlikeholdet av parkene må tilbake i offentlig regi.

Støy er et miljøproblem for Oslo. Rødt støtter krav om økte bevilgninger til støyskjerming.

Luftforurensning er et stort problem i Oslo, særlig om vinteren. Rødt vil opprettholde piggdekkavgifta så lenge det er fritt fram for privatbiler. Det må settes skjerpa utslippskrav for søppelforbrenningsanleggene.

Renovasjonen må rekommunaliseres. Planene for kildesortering og kompostering må gjennomføres i offentlig regi. Gjenbruksanlegg må ikke finansieres på en slik måte at det er nødvendig med stadig mer søppel for å få det til å gå rundt økonomisk. I tillegg til gjenbruksstasjonene på Grønmo og Brobekk må det bygges ny gjenbruksstasjon i Oslo vest. Dette er nødvendig for å hindre unødvendig trafikk ved at privat avfall fraktes fra vest til Groruddalen.

Som en stor eier på kraftmarkedet må Oslo kommune arbeide for stabile strømpriser og konkurransedyktig alternativ energi. Ved nybygg og større rehabiliteringer må det stilles strenge krav til miljøstandarden. Bruken av miljøvennlige varmekilder må utvides.

Beredskapen i kommunen må skjerpes når det gjelder sikring av vann- og elektrisitetsforsyning.

Mengden reklame som pådyttes folk i det offentlige rom, må reduseres kraftig og eventuelt avgiftsbelegges. Det må opprettes offentlige plakattavler i bydelene.

Byplanlegging

I tillegg til trafikksanering og andre tidligere nevnte tiltak må det settes inn ressurser for å gjøre de indre byområdene bedre å bo og leve i. Det må prioriteres grøntområder og lekearealer, og gjennomkjøringstrafikken må bort.

Utvikling av nye bydeler må skje på byens og beboernes premisser, ikke ut fra at tomteeierne skal ha maksimal uttelling. Problemer som i Bjørvika kan ikke løses uten at antallet kvadratmeter byggeflate reduseres kraftig. Rødt er ikke prinsipielt mot høyhus, men mener vi i all hovedsak bør videreføre dagens bystruktur med 4 til 6 etasjer.

Nye bydeler bør utvikles på en bærekraftig måte. Kollektivtrafikken må være på plass fra første dag. Det må stilles strenge krav til miljøvennlig energiforsyning og avfallshåndtering. Det må være klare rekkefølgebestemmelser for etablering av barnehager, skoler og nærbutikker slik at transportbehovet reduseres. Universell utforming må være sjølsagt i nye bydeler, men også ved rehabilitering av gater, torg og parker ellers.

Oslo havn og jernbanen i byen er offentlig infrastruktur som bør finansieres over budsjettet og ikke ved tomtesalg til maksimalpris. Havna må tas tilbake og brukes til næring, kultur og trafikk. Rødt sier nei til at såkalte «antiterrortiltak» skal stenge innbyggerne ute.

Det må lages en plan for utvikling av grøntområdene i byen. Det er viktig å etablere romslige parkområder, ikke bare pyntestriper med grønt langs blokkene. Byelvene bør i størst mulig grad åpnes igjen.

Rødt vil at det skal opprettes nye kolonihager og flere parsellhager i Oslo.

Rødt anerkjenner andre lands rett til å ha ambassade i Norge. Når disse landene oppfører seg slik at deres representanter føler angst for enhver forbipasserende, så er det ikke nabolaget som skal lide. Ambassader for slike land bør henvises til strøk der de ikke utgjør risiko for andre enn seg sjøl.

Rødt er mot å overlate byplanarbeidet til private investorer gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid — slik det skjedde blant på Tjuvholmen. Slikt betyr at utformingen av byen styres av private investorers ønske om maksimal fortjeneste og ikke av folks behov for et godt bymiljø.

Den offentlige byggekontrollen må reetableres og styrkes.

Groruddalen

I tillegg til Rødt Oslos program er det lokale valgprogram i flere bydeler. De viktigste krava i programmet for Groruddalen er:

Huken Pukkverk avvikles.
Stans ridesenterutbygginga på Årvoll.
Nei til gigantutbygginga av Økern senter.
Nei til helikopterbase på Nyland Syd, det er nok støy i Groruddalen.
Framskynd arbeidet med lokk over E6.
Eget tungtransportnett i Groruddalen.
Tverrgående T-baneforbindelse.
Kulturhus og svømmehall i hver bydel.
Vern om kulturarven i Groruddalen.

7. Kultur og idrett

Oslo trenger kultur-, idretts- og fritidstilbud som fungerer i forhold til folks behov ut fra hvor i byen vi bor og hvor vi jobber. Rødt ønsker utbygging av lokale idretts- og friluftsanlegg framfor store sentralanlegg.

Byens myndigheter har i lang tid vært opptatt av å vise fram Oslo som en attraktiv hovedstad med en rekke kultur- og idrettstilbud og storslagen natur. Det satses stort på å gjøre Oslo til en turistmagnet. Rødt ønsker ikke flere «utstillingsvinduer», men derimot kultur-, idretts- og fritidstilbud til vanlige folk. Både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv må stimuleres, og dette må skje der folk bor. Det må legges til rette for dette i planlegging og i kollektivsatsing. Kulturinstitusjonene må få økte driftsmidler og gjøres mindre avhengig av prosjektmidler.

Rødt legger særlig vekt på at det støttes opp om tiltak som stimulerer og får fram mangfoldet i kulturlivet, for eksempel arbeider-, kvinne- og minoritetskultur. Det må gis faste driftstilskudd til tiltak som Internasjonalt kultursenter og museum (IKM), Nordic Black Theatre, Senter for afrikansk kulturformidling, Damini House of Culture (tidligere Indisk dans- og kultursenter), kulturutvekslingsstiftelsen Horisont, Mela-festivalen og den nasjonale jazzscenen Cosmopolite.

Det må legges til rette for mest mulig deltakelse og egenutvikling for vanlige folk. Nye utøvere må få slippe fram, og det må stilles til rådighet atelierer og øvingslokaler til driftskost eller rimeligere. Rødt vil for eksempel gå mot at investeringskostnadene ved det nye øvingshotellet i Schous kulturbryggeri skal dekkes inn gjennom husleia.

Omgivelsene våre er uttrykk for vår kultur. Kommersialisering og privatisering av det offentlige rom må unngås. Annonsetårnene må fjernes, og det må bli slutt på å sette av hele vegger til reklame.

Det offentlige må legge forholdene til rette for kulturen, blant annet gjennom at den får en større plass i skolen, ved at det bygges kulturbygg, ved rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, ved offentlig støtte til både profesjonell kunst og amatørvirksomhet og ved subsidiering av billettpriser.

Oslo er hovedstad for hele landet. Derfor er det viktig at Oslo er språklig nøytral i praksis. Rødt ønsker at skolene i byen i større grad enn i dag legger til rette for at foreldre får mulighet til å velge nynorsk som opplæringsmål for barna sine, slik de har rett til etter norsk lov.

Rødt krever:

Gratis adgang til museer og gallerier hele året og rimeligere kino- og teaterbilletter.
Oslo kino skal igjen bli en kommunal etat.
Utbygging av lokale idretts- og friluftsanlegg. Breddeidretten må tilrettelegges bedre, særlig for barn og unge. Vi trenger rom for uformell og uorganisert fysisk utfoldelse, som sentrumsnære skateramper og felt for gatebasket.
Gode ikke-kommersielle tilbud for barn, for eksempel gratis besøk på Oslos kulturinstitusjoner. Den kulturelle skolesekken må styrkes med mer midler, et mer allsidig tilbud og et uavhengig sekretariat til å fordele midlene.
Det kommunale bibliotektilbudet skal opprettholdes og styrkes.
Gjenoppbygging av utlånsstasjonene til Deichmanske bibliotek.
Lokale kulturinstitusjoner, musikkorps osv. må oppmuntres og støttes og sikres rimeligere kommunale tilbud til øvelser og framføringer. Oslo musikk- og kulturskole må styrkes.
Ungdom må få lovfesta rett til fritidsklubber i nærmiljøet. Kommunen kan begynne med å gi kommunal rett, men bør også gå inn for at dette gjøres til en lov garantert av staten.
Økt kommunal støtte til dansekunstnere og de frie teatergruppene. Det må gis tilskudd til flere smalscener.
Lavere priser på offentlige bad.
Minst ett offentlig bad, ett bydelshus, en bibliotekfilial og en kino i hver bydel. Groruddalen må få et stort allkultursenter (med dans, skating, konsertscener, nysirkus med mer). Dette lokaliseres til Økern senter.
Kommunen skal likebehandle tros- og livssynssamfunn. Gratis bruk av Rådhuset ved humanistisk konfirmasjon og navnefest.
Kulturøya Snelda på utsiden av operaen bygges opp til et kraftsenter for flerkulturell kunst og kultur.
«Prindsen», Storgata 36, som er under fredning, men trues av det nyåpna sprøyterommet og kommersialisering på grunn av høye husleier, må sikres som et levende sosialhistorisk museum og kultursenter. Asylhagen må restaureres.
Det må utarbeides et program for samtidsdokumentasjon av alle sider av hovedstadens liv. Kommunearkivet må styrkes og gis muligheter til å ta seg bedre av privatarkiver og fotosamlinger samt drive med minneinnsamling. Større deler av kulturarven må gjøres digitalt tilgjengelig. Det bør etableres et eget kulturnett for Oslo, slik andre fylker har.
Det må gis støtte til RadiOrakel, AKKS (en idealistisk musikkorganisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikkbransjen), Quo Vadis (senter for innvandrerkvinner) og husflidslag.
Etablering av et nytt hovedbibliotek.
Utvikling av middelaldermuseum på Sørenga.
Kommunen må gjøre idrettshaller tilgjengelige for breddeidrett.
En stor by som Oslo må ha et allsidig kulturtilbud. Den kommunale kinodriften har sikra et bredt og allsidig tilbud. Rødt er mot alle forsøk på å privatisere drift eller eierskap til kinosalene. Dette er vi mot fordi det vil forflate og kommersialisere kulturtilbudet til Oslos befolkning.

8. Hvor skal vi få pengene fra?

Krava i dette programmet er gjennomførbare og realistiske. Men de må kjempes fram fordi de er krav som ikke tjener kapitalen og makthaverne, men folk flest. Rødt har som mål å avskaffe kapitalismen og erstatte den med demokratisk styring av økonomien. Men også innafor ramma av kapitalismen går det an å omfordele fra overdrevet privat forbruk og opphoping av rikdom for de få til samfunnsmessig forbruk og utvikling for oss alle.

Mange Oslo-politikere møter i dag de mest beskjedne og åpenlyst fornuftige krav med påstander om at det ikke finnes penger. Men sannheten er at det ikke er noen mangel på verdier og ressurser, verken i Oslo, i Norge eller i verden. De er bare så ekstremt skeivt fordelt.

Den delen av statens formue som er plassert i Oljefondet (som nå er omdøpt til Statens pensjonsfond - Utland), passerer 2 000 milliarder kroner før kommune- og bydelsvalget i 2007. Rødt arbeider for at disse pengene skal brukes til samfunnsnyttige investeringer i stedet for til aksjekjøp på utenlandske aksjebørser.

Oslo har landets største konsentrasjon av millionærer og milliardærer. Statistisk sentralbyrå har påvist at de som hadde inntekt på mer enn 7,5 millioner i 2004, betalte 8,8 prosent inntektsskatt. Dvs. at de svært rike betaler langt under halvparten av den skatten en hjelpepleier eller bussjåfør må ut med. Ressursmangelen i Oslos bydeler og etater skyldes i stor grad at den rike overklassen nesten ikke betaler skatt.

Rødt er for å skattlegge aksjeutbytte og annen kapitalinntekt (som er inntekt fra andres arbeid) minst like mye som lønnsinntekt fra eget arbeid. Rødt er for å innføre en avgift på aksje-, finans- og valutatransaksjoner (såkalt Tobinavgift) og skjerpe beskatningen av bedrifter som har råd til det. Samtidig vil Rødt lette skattetrykket på lave og middels inntekter og fjerne egenandeler og særskatter på uførhet, sjukdom og omsorgsbehov. I Oslo er Rødt for å innføre eiendomsskatt på næringseiendommer og store, luksuriøse boliger, men ikke på boliger med vanlig størrelse. Rødt arbeider for lovendringer slik at statlige eiendommer kan skattelegges, og slik at kommunen ellers kan ta hensyn til husstandsinntekt og -størrelse når eiendomsskatten beregnes.

Rødt Oslo